Jeg har veldig ofte lagt inn kompiser av meg i bøkene – for moro skyld. Det finnes hauger med sånne skjulte «hilsener».
I Adambøkene (Sola er en feit gud / Månen er en diger pudding / Jorda er tøff & naken) heter bestekompisen til Adam Reidar. Han har skikkelig draget på damer. Det var en hilsen til en god kompis av meg som heter Reidar Kjelsen – som illustrerer bøkene mine om Otto Monster.
Reidar tok igjen i årene etterpå – mange ganger. Nesten i hver ny Otto-bok så tegnet han en karikatur hvor jeg for eksempel fløy rundt naken eller pisset mens jeg hang opp-ned. I 2010 hevnet jeg meg med boka «Film, død og kjærlighet». Da lot jeg kompanjongen til hovedpersonen hete Reidar og tok livet av ham på side 102. Hah – der fikk du!
Jeg tok også livet av en kompis av meg som heter Else i krimboka som heter «Torpedo». Der gjorde jeg henne til advokat som ble kastet ut fra tiende etasje i ei blokk av en skurkene. Det hører med til historien at jeg tok etternavnet til mannen hennes, Gjøen, og ga det til en skikkelig sleip advokat i de bøkene. Noe som fikk anmelderne til å si at «Advokat Gjøen var en av de største slimålene i norsk kriminallitteratur».
Ellers har forfatterkollegaen min Morten Harry Olsen gått igjen i flere bøker. I «Otto Monster forlater planeten» så er han kompisen til pappaen til Otto. der heter han «Gamle Olsen» og beskrives som «et gammelt, tjukt monster som ikke hadde sett kneskålene sine på fem år. Han var ikke engang sikker på om han hadde skåler igjen mellom leggene og lårene. Olsen levde av å slafse i seg det harde fettet som du finner bak komfyrer og nedi sluk…osv». I boka «Spillet om Sydpolen» så har Morten blitt til den finsk-svenske naturelskeren Marrti Olsson som jeg har noen samtaler med om Roald Amundsen og Robert Scott.
I dragebøkene mine (Drageblod og blå safir / Dragesvard og svart opal / Dragegull og grønn smaragd) har alle dragene fått navn etter folk i familien min.
Og sånn kunne jeg fortsatt. Men stopper der.
