Jon Ewo

Velkommen til meg

Del på:

Dette er den nyeste boka mi. Det vil si – det er en dobbeltbok. Du leser først ut boka som heter «9.april 1940». Så snur du boka og begynner på bok nummer to – som heter «8. mai 1945».

Det handler om krigens første og siste dag i Norge. Men for at det ikke skal bli helt fragmentarisk historieskriving – dvs at jeg bare konser på to datoer, så skriver jeg noe om hvorfor det ble krig, litt om hva som skjedde i krigsårene, og ikke minst hvordan det gikk med de omtalte personene videre.

I den delen som handler om 1945 har jeg et eget kapittel til slutt som handler de norske jødenes skjebne i Norge. Min sekundærkilde her var Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?». Her nevner jeg blant annet at hjemmestyrkene hadde god tid på seg til å varsle jødene og at Gunnar Sønsteby kjente til at de skulle arresteres allerede tre måneder før det skjer. I kjølvannet av debatten rundt Marte Michelets bok skapte dette stor debatt rundt min bok.

Min forlagssjef, Elizabeth Sellevold, rykket ut og svarte på kritikken blant annet med følgende: «. april 1940 og 8. mai 1945 er en kritikerrost bok for ungdom som bygger på mange sekundærkilder, blant dem den relativt ferske Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet. Vår bok ble gjennomgått av en svært kompetent fagkonsulent ved Forsvarsmuseet før utgivelse. I lys av den fornyede debatten om konklusjonene i Hva visste hjemmefronten? har Jon Ewo justert i teksten. Det refererte avsnittet om Gunnar Sønsteby er erstattet med følgende tekst: «Etter krigen har historikere vært uenige om hvor mye hjemmestyrkene visste om at jødene skulle arresteres. Noen hevder at de visste dette i god tid på forhånd, men at de gjorde lite. Andre historikere mener at ingen i hjemmestyrkenes ledelse helt forsto hvilke dystre planer tyskerne hadde.» Forhåpentlig vil vi i fremtiden forstå mer om hva som skjedde i dette mest dystre kapittelet av Norges historie.

Dessverre er det mange som ikke har fått med seg denne oppklaringen. Så derfor skriver jeg om det her på hjemmesiden min. Ut fra en del av de ubehagelige meldingene jeg fikk på sosiale medier har jeg forstått at mange trodde at jeg hadde diktet opp løgner rundt Gunnar Sønsteby. Men saken er at intervjuet med ham finnes. Den som klikker på lenken under vil kunne høre intervjuet fra 1970, som er lagt ut på Forsvarets Forum. Hopp fra til omtrent 58 minutter og 20 sekunder uti opptaket:

Så han uttalte dette med at han visste om det tre måneder før, slik det står i Michelets bok. Ingen er uenige i dette. Men debatten handler om at mange mener at han må huske feil. Det finnes nemlig ingen andre kilder som støtter dette.

For min egen del har jeg aldri ønsket å gi Gunnar Sønsteby skylden for at ikke jødene ble reddet. Han er utvilsomt en av våre viktigste motstandsmenn under krigen. Som han selv sa: «Vi skulle sloss. Vi skulle ikke hjelpe folk.» Med andre så han på seg selv som en stridende soldat. Og jeg mener at han hadde da mer enn nok av store oppgaver – han skulle planlegge og gjennomføre aksjoner, pluss å sørge for ikke å bli tatt av tyskerne. Det er leit hvis noen tror at jeg har villet sverte hans minne.

Det er viktige for ungdom å få en bok om krigen i Norge. Og jeg ville skrive noe som tok for seg hele landet, slik at det ikke ble en Østlandsbasert fortelling. Og jeg ville ha et bredt persongalleri – både helter, hverdagsmennesker, tyskere og landsforrædere får sine fortellinger. Jeg ville også formidle for ungdom en del av den kritikken som har kommet i ettertid – slik som om behandlingen av jødene, overgrepene mot tyskerjentene, det urettferdige rettsoppgjøret etter krigen, myndighetenes håndtering, osv. Her kan man lese en mer kritisk krigshistorie.

Det pussige for meg når jeg skrev var at delen om 8.mai 1945 ble den mest spennende av de to dagene. Og det var fordi tyskerne hele dagen veide for og imot – skal vi kjempe og beholde Festung Norwegen, eller skal vi overgi oss? Det blir et drama som går gjennom boka.

For den som vil lese mer finnes det litteraturlister. Men jeg går ikke inn på hvilke kilder jeg har brukt til hvert kapittel. Det gjøres ofte i faktabøker for voksne, men ikke i en faktabok for unge mennesker.