Akkurat som i biografien om Shakespeare, så valgte jeg i de to neste biografiene mine å skrive om personer hvor det var mulig å dikte til selv. Hver på sin måte.

Håkon 3. er Norges mest ukjente middelalderkonge. Han var sønnen til den kjente kong Sverre. Og sønnen hans var den kjente Håkon Håkonssen. Til og med kjæresten til denne fyren er mer kjent enn ham. Hun het Inga fra Varteig. Men hvorfor vet vi så lite om Håkon 3.? Jo, det er antakelig fordi han bare styrte landet i 1 år og 9 mnd. Han rakk ikke å gjøre så mye. Han døde nemlig under meget mystiske omstendigheter på kongsgården i Bergen i januar 1204. Stemora hans ble beskyldt for å ha forgiftet ham.

Jeg hadde snublet over navnet hans den gangen jeg skrev norgeshistorien for Cappelen Damm. Jeg skulle skrive noen få linjer om hver konge og her dukket altså denne rare, ukjente fyren opp. Omgitt av kjendiser. Pluss at livet hans sluttet som en krimgåte. Det ble en utfordring å prøve å finne ut mer om hvordan han hadde levd og ikke minst – hvordan han hadde dødd. Og så ble det en utfordring å skrive noe som var litt mer viltert enn en vanlig biografi.

Derfor er boka om Håkon3. – «Fortellingen om et mulig drap» – en biografi som går baklengs og som prøver å oppspore graven til Håkon for muligens å løse krimgåten.

Jeanne d’Arc er derimot en veldig kjent person fra fransk middelalder. Og hun har en utrolig historie. Bare hør her: I første halvdel av 1400-tallet lå Frankrike og England stadig i krig. Nesten alle krigshandlingene foregikk på fransk jord. Og det handlet om hvem som skulle styre Frankrike. Var det franskmennene selv, eller en engelsk konge?

Jeanne ble født i landsbyen Domrémy. Antakelig den 6.januar 1412. Hun var datter av en bonde. Da hun var 13 år gammel påsto hun at erkeengelen Mikael viste seg for henne og sa at hun hadde en oppgave. Hun skulle hjelpe den franske kongen, Karl 7., til å vinne over engelskmennene. Hun oppsøkte  flere ganger den lokale militærkommandanten med budskapet om at hun kunne hjelpe dem. Til slutt ble han overbevist og sendte henne videre oppover i systemet. Hun fikk møte hertugen av Lorraine. Og derfra ble hun sendt til kongens hoff. Der forteller en historie at kongen ville sette henne på en prøve. Han gjemte seg blant alle adelsmennene i rommet. Men hun fant ham – gikk straks rett bort til ham – som om hun virkelig hadde guddommelig hjelp. Hun ble en gallionsfigur for hæren hans og de slo virkelig engelskmennene i flere slag. Hun sørget for at Karl 7. ble kronet og fikk den makten han ønsket seg. Så ble hun tatt til fange av engelskmennene og dømt for kjetteri. De geistlige dommerne trodde ikke på historiene hennes om møter med engler. Og hun nektet å si at hun hadde løyet. Derfor brant de henne på et bål i Rouen 30.mai 1431. Hun ble bare 19 år gammel.

Dette er en utrolig historie. En tenåring fra landet skal ha møtt en engel og fått et oppdrag. Hun er så karismatisk og intens at hun klarer å snakke seg helt fram til den franske kongen og overbevise ham. Denne ungjenta rir sammen med generaler og får franskmennenes hær til å vinne. Hun nærmest gir kongen kongedømmet hans. Og når han ikke lenger har bruk for henne, lar han henne bli dømt av fienden og brent. Det er som en fantasyroman.

Og det fine er at selv om vi vet masse om henne, så er det en historie med mange mulige sannheter. Og min jobb var å prøve å veie hva som kunne være sant mot hva som sannsynligvis måtte være løgn. Ikke minst gikk jeg inn i dette religiøse landskapet og prøvde å skjønne noe av en tankemåte som jeg ikke vet så mye om. Og det med all respekt – for den religiøse biten av historien hennes er veldig sterk.