Den tredje lettlestboka for ungdom utkom i 1995 og het «Kriss Kross» og for første gang fikk jeg lyst til å bruke humor når jeg skrev. Og for første gang begynte jeg å se tydelig for meg personen i boka – en fyr på femten år som egentlig het Kristoffer og som bodde på Tveita i Oslo. Jeg hadde selv gått på Tveita ungdomsskole (som nå heter Hellerud skole) i åttende og niendeklasse, pluss at jeg en sommer hadde gått med aviser i det strøket. Derfor syntes jeg at jeg kjente den delen av byen godt nok til å skrive om den.

Og denne gangen følte jeg virkelig at jeg så Kriss så godt at her var det rom for å skrive en serie med bøker. Jeg så for meg at det skulle bli tre romaner i tillegg til denne lettlestboka. Allerede samme år kom den første av dem ut. Og de neste romanene fulgte – en hvert år. Serien på tre romaner fikk navnene: «Jeg var 16 da jeg forsto hva en mann må gjøre» (1995), «Etterpå er du en helt annen mann» (1996) og «Når en mann parkerer hjertet sitt og griner». (1997)

Uten å røpe noe av slutten av tredje bok, kan jeg si at i løpet av disse tre romanene går Kriss gjennom hele det mysteriet som kjærligheten består av. I første boka møter han Mette som driver med tagging. Tagging er noe av det teiteste Kriss veit om. Men likevel forelsker han seg i henne. Han flørter og jobber for å bli sammen med henne. Og lykkes i det. Utover i bøkene begynner det å bli problemer. (Akkurat som i det virkelige livet når det gjelder kjærlighet. Rekk opp hånda de som ikke kjenner seg igjen her!) Mette blir kanskje interessert i en annen fyr. Kriss flørter med ei annen jente mens han er sammen med Mette. Det blir noen oppgjør underveis. Sjalusi blir en del av hverdagen. Osv. Osv. I det hele tatt er det mye fyren skal gjennom før han når fram til siste bok.

En av de greiene som er viktige å si om Kriss-serien er at jeg tror jeg lærte en del om hvordan jeg skal skrive bøker for ungdom av å skrive om livet hans. Jeg lærte om igjen ting jeg hadde glemt om det å være ung. Jeg lærte meg å skrive romaner på en helt annen måte enn jeg hadde gjort før. Og ikke minst – jeg fant ut at jeg likte å skrive for ungdom. Men hvorfor hadde jeg ikke gjort noe for barn?

Tekstutdrag fra «Jeg var 16 da jeg forsto hva en mann må gjøre».