Følgende er hentet fra åpningen på romanen «Du store gauda!» av Jon Ewo. Utgitt på Egmont Damm 1997.

(Jeg er nesten nødt til å komme med følgende remse før selve tekstutdraget begynner: © Jon Ewo. 2000. Materialet her er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut for at du skal kunne lese det på skjerm. Uten særskilt avtale med Jon Ewo er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav, og kan straffes med bøter eller fengsel. For å si det sylklart: Du må gjerne hente ut korte avsnitt og sitater og bruke i en oppgave eller stil. Men du kan ikke kopiere opp lange biter eller hele utdraget og gi det bort til andre folk uten at en gjeng med rasende advokater kaster seg over deg!)
TEKSTUTDRAG
KAPITTEL 1

Guggen var ikke som andre rottebarn. De andre rottene elsket å løpe rundt i mørke, trange ganger. De elsket lukten av råtne egg, fulle søppelbøtter og skitten kloakk. Og når de skulle ha det gøy, gikk de på jakt etter ekle, små mus. Sånn var ikke Guggen. Han likte å slange seg på sofaen i rottereiret sitt. Han likte frisk luft.

Derfor bodde han i et rottereir oppe på taket av den gamle fabrikken. Reiret besto av en trekasse som stod i ly av en av pipene på taket. Kassen var full av hull og hadde store sprekker mellom plankene. For at ikke vinden skulle blåse tvers gjennom kassen, hadde Guggen hengt opp digre bilder på veggene. Det var mest bilder av rotter som slåss mot katter. Sofaen han lå på, var laget av en sokk fylt med avispapir. Bordet var en tom fyrstikkeske. Som stol brukte han et kubbelys som han hadde gnagd til slik at han kunne sitte godt. I taket hang en uro laget av hyssing og korker. Og over døren inn til reiret hadde han skrevet med spraymaling: «All makt til rottepønk!»

Å spraye slagord på vegger var det morsomste han visste. Guggen så ikke ut som andre rotter heller. Frisyren hans var en pønkete hanekam og han hadde en ring i det høyre øret.

Det eneste han hadde felles med andre rotter var at han elsket ost. Mange tror at det bare er mus som spiser ost, og at rotter bare liker søppel og rask. Men i virkeligheten er rotter de største osteelskerne i verden. De vet forskjell på gul ost, brun ost og oster som har vært lagret for lenge eller akkurat passe. De vet forskjell på hvit ost og blå ost og grønn ost og ost med bilder av pene damer på. Og fremfor alt er de eksperter på gaudaost, som alle rotter synes er verdens beste ost. Hvis du har hørt at rotter spiser alt mulig rart, er det bare rykter som er satt ut av ondskapsfulle mus. Musene liker å spre sånne rykter. De er små og vemmelige dyr. Det er derfor rotter hater mus og jager dem så fort de ser dem.

Av og til når Guggen lå på den fillete sofaen i reiret sitt, tenkte han på hva han skulle bli når han ble voksen. Guggen kunne ikke se seg selv sitte på et rottekontor og spise blyanter. Han klarte ikke å tro at han skulle bli en idrettsrotte som tok store pokaler i rotterace. Han var også sikker på at han aldri kom til å bli rottesanger som helten sin, Jonny Råtass. Men Guggen var ikke det minste lei seg. Som en ekte pønkerotte visste han at han kunne få til hva det skulle være. Hvis det bare hadde vært noe som var spennende eller interessant nok. Men ingenting var like spennende som å skrive med spraymaling på veggene og å høre på musikk.

Når han lå og tenkte foldet han labbene bak hodet og stirret opp gjennom et lite hull i taket. Der så han skyene drive forbi. Han gledet seg ikke til å bli voksen. Det virket så kjedelig. Voksne opplevde aldri noe. De bare tenkte og pratet om trege ting. Mora og faren til Guggen var i alle fall slik. Når han så hvordan de hadde det, skulle han nesten ønske at han aldri kom til å bli voksen. «For et rotteliv!» sukket han da. Han lukket øynene og spurte seg selv om det kanskje hadde vært morsommere hvis han hadde vært en sau, en gjøk eller til og med en katt.
KAPITTEL 2

Det var en dag i januar. Vinteren strøk med kalde fingre over takene. Det peip rundt veggene i Guggens reir. Han hadde skjøvet et lokk av papp foran døren for å holde vinden ute. I det ene hjørnet brant det lystig i en stabel med fliser som han hadde rigget opp i en hermetikkboks. Guggen lekte med uroen i taket mens han hørte på den siste kassetten til Jonny Råtass og Kattekverkerne. De sang den nye slageren sin: «Mus! Mus!! Mus!!! Gå vekk!!!!» Veggene dirret av den høye musikken. Guggen danset litt rundt på gulvet og lot som om det var han som spilte gitar i bandet til Jonny Råtass.

Midt i tredje vers ble pappen skjøvet til side med et smell. Guggen kom helt ut av det og snublet over kassettspilleren. Den dundret ned på gulvet og gurglet litt før den stoppet. I døra stod mora til Guggen. Hun stirret på ham gjennom to brilleglass som var så tykke at hun fikk sånne rare øyne som folk får når de kikker gjennom bunnen på en colaflaske. Håret hadde hun knyttet i to harde knuter bak i nakken. Hun hadde et forkle rundt magen og tøflene var så slitte at det tøt ut garn til alle kanter. Armene hennes var kulerunde av muskler. Fru Råtten hadde vært rottemester fire år på rad i kloakkbryting. Nå la hun muskelbuntene i kors over brystet og stirret sint på ham. «Du spiller så høyt at jeg er sikker på at morfar kan høre deg. Og han har vært død i fem år!» ropte hun.

«Det var vel ikke så høyt. Og dessuten er det jo Jonny Råtass!» svarte Guggen. Han stirret trist ned på den bulkete kassettspilleren.

«Det spiller ingen rolle. Det er det verste jeg har hørt. Helt musegrusomt!» sa mora. «Men det er ikke derfor jeg har giddet å komme opp hit. Jeg er nemlig bekymret for deg, Guggen.»

«Jeg lover å spille lavere.» Hanekammen til Guggen satte seg fast i uroen og han måtte rive seg løs.

«Det er ikke den fæle rotterocken din jeg tenker på. Jeg tenker på at du bor her oppe i friluft. Du leker med uroer. Håret ditt ser ikke ut. Du maler på veggene dagen lang eller sløver på sofaen. Det er bare katter og små mus som oppfører seg sånn. Når skal du lære deg hva som er best for rotter? Når skal du lære deg litt rottetakt og tone?»