Etter å ha stått og hamret på en tilsynelatende mur av skriveproblemer i noen år, ble det en redaktør i et forlag som reddet meg. Kristin Ørjasæter i Damm forlag spurte meg om ikke jeg kunne tenke meg å skrive en lettlesbok for ungdom for forlaget. Det ble en livbøye for en skribent som syntes at han holdt på å drukne som forfatter.
Jeg hadde egentlig aldri tenkt tanken å skrive for ungdom. Jeg hadde fra første stund jeg begynte å skrive tenkt at jeg bare skulle skrive for voksne. Derfor sa jeg første gang nei til Ørjasæter, men forslaget hennes spirte inni meg. Og så fikk jeg ideen til en kort historie. Bare noen dager i forveien hadde nemlig en kompis av meg blitt slått ned av tre gutter som han passerte på gata. Han hadde ikke sett dem før. Han hadde aldri snakket med dem. De bare bestemte seg for å ta rotta på ham. De var ikke engang interessert i klokka eller lommeboka hans. Han ble et av mange ofre for blind vold i Oslo.
Den hendelsen og forslaget fra redaktøren smelta sammen i hodet mitt og jeg bestemte meg for å skrive en lettlesbok. Og det var som å lære å skrive på nytt. For å skrive en lettlesbok finnes det endel krav. For det første at det er en oversiktlig, enkel historie. Den skal fortelles fra A til Å. Du får ikke lov til å for eksempel hoppe fram og tilbake i historien ved plutselig å se tilbake på noe som har skjedd tidligere. Det skal bare være noen få personer i boka. Setningene skal ikke være for lange. Det skal ikke være for mange ord over seks bokstaver. Det er ikke lov med fremmedord. Og dessuten bør handlingen være spennende. Egentlig er det en stor utfordring å skrive en god lettlesbok. Du får liksom skrelt bort alt det unødvendige og kommer helt ned på hva det å skrive en god historie handler om.
Det var akkurat det jeg trengte – å komme ned på null og tenke nytt når det gjaldt skrivinga mi. Jeg trengte å komme tilbake til den kunsten det er å fortelle en god historie.
Jeg valgte meg et annet forfatternavn da jeg skrev de to første ungdomsbøkene mine. Jeg hadde en ide om at jeg skulle skille mellom et forfatterskap for voksne og et forfatterskap for ungdom. Navnet jeg valgte – Holger Selmas – var ingen tilfeldighet. Langt uti slektshistorien skal jeg visstnok være i slekt med den svenske forfatteren Selma Lagerløf. Hun har skrevet en barnebok som heter «Nils Holgerssons vidunderlige reise». I kombinasjonen av Selma og Holgersson ble altså mitt nye forfatternavn til.
Jeg skrev to lettlesbøker for ungdom under det psevdonymet. Den første utkom i 1993 og het «Vi tar ham!» Som nevnt handlet den om blind vold. Men i stedet for å fortelle historien sett fra synsvinkelen til han som ble slått ned, fortalte jeg historien sett fra synsvinkelen til en av de som slo.
Neste Selmas-bok utkom året etter og het «I satans tid» og handler om satanister i Norge.
Og etter å ha skrevet de to bøkene følte jeg igjen at jeg var igang som forfatter. De to korte fortellingene hadde hjulpet meg til å begynne på nytt som forfatter. Dersom redaktøren ikke hadde kontaktet meg og bedt meg om å gjøre dette oppdraget er det ikke sikkert at jeg hadde fortsatt som forfatter. Så viktig kan jeg, i ettertid, si at dette var.
Kanskje jeg innerst inne også visste dette. For jeg bestemte meg mens jeg skrev neste lettlesbok å droppe Holger Selmas-navnet. Jeg så ikke lenger noen grunn til å skille ut ungdomsbøkene mine under et annet navn.
Det hører med til historien at disse tre første ungdomsbøkene mine har kommet ut på nytt. Opprinnelig tenkte forlaget at de skulle utgis i samme form som de hadde vært. Men jeg syntes at det var dumt. Jeg hadde lært så mye mer om å skrive siden jeg snekret de fortellingene. Derfor bestemte jeg meg for å skrive bøkene inn på nytt. Det vil si at jeg fulgte storyene slik de var. Men skrev dem inn igjen, setning for setning.
Derfor har også kalt dem for remix. Grunnkjølen og fortellingene er de samme. Men svært mange ord og setninger har blitt endret på. Den første boka – ”Vi tar ham!” – har jeg til og med endret navn på. Jeg var aldri helt fornøyd med det opprinnelige navnet. Så derfor ble boka i remixet utgave hetende: ”Prisen å betale”. De kom ut i 2005-2006.
