Jeg synes monstre er kule. Alle elsker vel et bra monster??!! Men hvorfor begynte jeg å skrive om Otto Monster? Egentlig hadde jeg tenkt at det skulle være en fortelling om en rampete bikkje. Men redaktøren på forlaget mitt sa at det har vært skrevet millioner av bøker om hunder. Finn på noe annet!
Og jeg fikk ideen da jeg bladde i ei bok av Roald Dahl som jeg hadde lest for flere år siden – «Georgs magiske medisin». Og den bestemora hans er jo helt grusom. Hun er faktisk et monster – og blir enda verre av medisinen han pønsker ut. Og jeg tenkte «at det går an å skrive om bestemødre på den måten! I alle andre bøker er bestemødre snille mennesker som gir barna gaver og tryller fram sukkertøy til alle tider.» Men hos Roald Dahl er ei bestemor kanskje akkurat det motsatte – ei skikkelig hurpe som terroriserer barn. Noe sånt vil jeg skrive om. Om monstre. Sånn ble ideen til Otto Monster til.
Her er ei liste over de bøkene jeg har skrevet om Otto Monster:
Ingen er redd for Otto Monster (1996)
Otto Monster i familietrøbbel (1998)
Otto Monster hopper i vulkanen (1998)
Otto Monster vil også bli syk (1999)
Otto Monster vil ha søt hevn (2000)
Otto Monsters grusomme natt (2004)
Otto Monster blir superslem (2006)
Otto Monster slipper alt løs! (2006)
Otto Monster og drittungen (2007)
Otto Monster forlater planeten (2009)
Otto Monsters skumle skolestart (2011)
Den digre boka om Otto Monster (2012)
Otto Monsters møkkaferie (2012)
”Otto Monster slipper alt løs” var en jubileumsbok siden det var 10 år siden den første Otto-boka ble utgitt. Den består av tre korte fortellinger i stedet for én lang. Og «Den digre boka om Otto Monster» var en samling som inneholdt de fem første Otto Monster-bøkene.
Det morsomme med å skrive om monstre er at deres verden er snudd helt opp-ned i forhold til menneskeverdenen. Og da kan du også gjøre mye narr av oss mennesker. Først når noe blir snudd på hodet, kan du se hvor dumt eller latterlig det er.
Dessuten er Otto et monster som ikke er helt vellykka. For Otto betyr det – siden alt er snudd på hodet – at han f.eks. får karakteren S hver dag på skolen. I monsterverdenen er S den verste karakteren og LG den beste. Og lenge leter Otto etter noe som gjør at han også blir litt flink. (Altså det samme som fæl.) Og til slutt finner han det.
Men sånn har jo vi mennesker det også. Det er vel ingen av oss som synes vi er like vellykka hele tiden. Og det hender at vi ikke synes verden er rettferdig. Og at vi blir skikkelig sinte. Eller kanskje vil hevne oss. Eller blir veldig triste for ting.
Det er sånn Otto har det. Men det er ikke sikkert at det er smart av deg å prøve å gjøre de tingene Otto gjør. For eksempel å slippe en skikkelig brakrap som flerrer tapetet av veggene. Eller å kalle pappaen sin for en promp når du synes du har blitt dårlig behandla. Jeg nekter i alle fall knallhardt å ta ansvaret for det hvis du gjør det. Så skyld ikke på meg eller på vesle Otto.
Men jeg har også skrevet noen bøker om pønkerotta Guggen. Her er de bøkene som hittil har kommet:
Guggen og mysteriet med den store gauda! (1997)
Guggen og mysteriet med osteklokken fra Malta. (1999)
Guggen og mysteriet med bukken fra Baskervill. (2000)
Guggen og mysteriet med teatervampyren. (2002)
Guggen og mysteriet med ulykkesravnen. (2010)
Guggen og mysteriet med den avskyelige varuglen (2011)
I den første boka om Guggen ville jeg skrive en spennende fortelling fra kloakken. Derfor handler den om vesle Guggen pønkerotte som egentlig liker frisk luft. Men en dag blir mora hans så bekymra for ham, at hun drar ham med ned i kloakken hvor faren hans, Roger Råtten og to kompiser sitter. Hun dunker opp fatter til han ber om nåde og sier at han skal oppdra Guggen til også å bli en ekte kloakkrotte.
Akkurat den morgenen har fatter og de to kompisene luktet at det et eller annet sted i byen finnes et digert lager med gaudaost som er det beste kloakkrotter vet. Og resten av boka handler om den farlige reisen som de må gjøre for å finne osten. Underveis møter de lisvfarlige katter, edderkopper og en alligator.
Denne boka ble så populær at den har kommet ut i flere opplag og i 2001 kom den også som tegnefilm, laget av selskapet Qvisten Animasjon. Den ble blant annet vist på NRK.
Etter å ha skrevet denne første boka om Guggen bestemte jeg meg for å skrive flere bøker om ham. Men nå ble Guggen med i søsteren Gines detektivbyrå. De bøkene var lagd fritt etter Begge disse er laget fritt etter andre kjente forfatteres bøker. «Mysteriet med osteklokken fra Malta» er laget etter en krimbok som heter «Malteserfalken» og som er skrevet av amerikaneren Dashiell Hammett. «Mysteriet med bukken fra Baskervill» er laget etter en kriminalroman om mesterdetektiven Sherlock Holmes, skrevet av Arthur Conan Doyle. Boka heter opprinnelig «Hunden fra Baskerville». Og ”Mysteriet med teatervampyren” er inspirert av alle skuespillene til Henrik Ibsen. Men «Mysteriet med ulykkesravnen» var inspirert av skrekkfortellingene til Edgar Allan Poe.
Alle disse bøkene er forøvrig illustrert av en av de illustratørene jeg synes er flinkest i Norge. Han heter Reidar Kjelsen og har i tillegg til å lage tegninger av Otto og Guggen, også illustrert andres bøker. Pluss at han har skrevet flere bøker selv – med egne tegninger. Så hvis du likte hans tegninger i mine bøker, bør du se på følgende bøker av Reidar Kjelsen: «Flink bisk, pus»,»Gammel dame er vond å vende» og «Trøffelhelt».
Dessuten har han egne hjemmesider på: http://www.Svinepelsen.no
Hurra for Reidar!
