Jeg har alltid lest mye kriminallitteratur. Antakelig flere tusen bøker på de siste tyve årene. I årene 1991-1994 skrev jeg åtte kriminalnoveller sammen med min forfatterkollega Robert Wood. De ble blant annet trykket i blader som Alle Menn, Kriminaljournalen og A-Magasinet.
Men det som gjorde at jeg selv skrev en krimroman, var at redaktøren på Aventura spurte meg om jeg kunne tenke meg å skrive en spenningsroman for ham. «OK,» svarte jeg. «Men jeg nekter å skrive en roman om privatdetektiver. Jeg får utslett av romaner om privatdetektiver. Jeg vil heller skrive en roman om forbryterverdenen i Oslo, sett fra innsiden.» «Greit», sa han og så brukte vi fem uker på å diskutere oss frem til handlingen i romanen som ble hetende «Torpedo». Jeg brukte et par måneder med å samle stoff til boken og fire måneder på å skrive den.
Jeg valgte å kalle den for en kriminell roman, i stedet for en kriminalroman. En kriminalroman handler jo om en forbrytelse som har skjedd og som noen skal prøve å oppklare. Men «Torpedo» handler om hvordan en torpedo i Oslos underverden havner som en kasteball mellom to forskjellige gjenger av organiserte kriminelle – russere og jugoslaver. Det er ikke noe mysterium som skal løses, ingen mordgåte skal oppklares. I stedet handler boken om menneskejakt, makt og store penger.
Jeg ville skrive en bok som var så tett opp til virkeligheten som mulig. Den skulle handle om norsk kriminell virkelighet nå og i nær fremtid. Den forsøker å skildre et problem som bare blir større, nemlig mafiabander fra det tidligere Øst-Europa som flytter seg vestover. Samtidig handler den om livet til en norsk torpedo, Alex Hoel.
Du kan ikke skrive en slik bok uten å snakke med folk som kjenner det. Derfor intervjuet jeg flere norske torpedoer som fortalte meg hvordan de tenkte, handlet og følte. De kunne også si en del om organisert kriminalitet i hovedstaden. Etterhvert som jeg møtte noen av de norske torpedoene måtte jeg også forandre min oppfatning av dem. På forhånd hadde jeg trodd at de var noen skikkelige bøller. Men jeg oppdaget at de var smarte, snakket godt for seg og hadde smak for god mat og godt drikke. Dette er ikke noe forsøk på å gjøre helter av forbrytere, men tvertimot bare å skildre den virkeligheten jeg møtte.
Du kan heller ikke skrive en slik bok riktig dersom du ikke jobber med alle de små detaljene som gjør at historien virker riktig og sannsynlig. I de to månedene jeg drev med forarbeide leste jeg derfor om klær og moter, parfymer, faktabøker om kriminelle fra Øst-Europa, bilmerker, mobiltelefoner, osv. I tillegg til disse skriftlige og muntlige kildene, brukte jeg Internett.
De fleste anmeldere likte boken. I de tilfeller hvor en kritiker sa noe negativt var det vært fordi han ikke trodde på historien. I en eller to tilfeller ble boken kalt «røverroman». Men faktum er at jeg i denne fortellingen ikke har overdrevet en eneste centimeter. Slik er virkeligheten i dag i Oslo. Ikke noe av handlingen eller personbeskrivelsene er basert på virkelige hendelser eller personer. Slik sett er boken fri diktning, men helt innenfor rammene av hva som skjer i hovedstadens underverden. Slik ble den også oppfattet av de fleste anmelderne som mente at jeg her beskrev en virkelighet og et økende problem for politiet og domstolene som det var viktig at noen skildret.
Fortsettelsen på «Torpedo» het «Hevn». Handlingen starter et halvt år etter der hvor den forrige sluttet med at en mystisk mann rømmer fra en rettssal i Stockholm og forsvinner sporløst. Men en måned senere dukker han opp i Oslo og begynner å henrette folk innenfor MC-miljøet. Helten fra forrige bok, Alex Hoel, har startet en bar i Oslo sentrum og blir trukket inn i handlingen, enten han vil eller ei.
Høsten 1998 utkom torpedo-bok nummer tre som het «Gissel». Denne boken handler om hvordan en gruppe nynazister som kaller seg for «Frimenn» skaffer seg våpen fordi de nå mener alvor. Det første de gjør er å kidnappe et gissel for å skaffe seg omtale i media. Gisselet er Hoels venn, Jamil Rahman. Noe som gjør at Hoel må på banen igjen.
Og dette betød slutten på Torpedo-serien. En serie som for øvrig har blitt solgt til et sveitsertysk forlag.
