HEANEY, WILLIAM – MEMOIRS OF A MASTER FORGER
William Heaney kan se demonene som lever sammen med oss. Og dem er det bare noen ytterst få andre som kan se. Han lever blant annet av å selge forfalskede, sjeldne bøker. Dessuten skriver han dikt som en annen utgir under sitt navn. En mann som altså lever av svindel. Men det formildende er at mesteparten av det han tjener går til en institusjon for hjemløse.
En psykolog har sagt at han er en fullt funksjonell schizofren. For det å se demoner er ikke normalt.
Heaney ble involvert i satanistiske riter som ung. Han sørget for å rette opp noe han var sikker kom til å ende med katastrofe. Han gjorde en avtale med en demon om å spare sin store kjærlighet. Og han har sonet for det siden. Kjærligheten skal aldri bli hans.
Så hva skjer når kjærligheten likevel stirrer ham rett i fjeset? Og når damen har sin egen demon med på lasset?
Denne boka er ikke ført i pennen av noen «William Heaney», slik det framgår av omslag og tittelblad. Den er skrevet av den britiske forfatteren Graham Joyce. Det er en simulert selvbiografi hvor den plagede hovedpersonen Heaney forteller om livet sitt, i nåtid og fortid.
Joyce er en forfatter som kritikerne har hatt problemer med å plassere siden han kjører det litterære rullebrettet sitt over flere sjangere samtidig – fantastisk litteratur, sf, mainstream.
Denne boka er et dystert psykologisk portrett av en fyr som har det utrolig vondt og som pisker seg mentalt daglig. Men ser han virkelig demoner? Eller er dette bare et billedlig uttrykk for hva han føler? Og kan vi egentlig tro på historien til en mann som er en mesterforfalsker?
På et vis griper boka inn i en gammel debatt om ikke de gale er de virkelige «seende». At de simpelthen har et kikkhull inn i en annen verden.
Jeg får også lyst til å sitere Wikipedia her, siden artikkelforfatteren der klargjør Joyce sitt litterære ståsted mye tydeligere enn jeg kan få til:
“The mystical or supernatural often play a pivotal role in Joyce’s works. For this, he taps the mythical or folkloric associations of his settings. Joyce’s treatment of these experiences is what distinguishes his novels from genre fiction. The supernatural is not seen as a conflict or an obstacle to be overcome, but rather an integral part of a natural order that a character must accept and integrate. Running parallel to these phenomena is the possibility of a rational or psychological explanation.”
Den som forventer seg klassisk horror med folk som dør i hvert kapittel, har ikke noe å glede seg over i denne boka. Men den som derimot vil lese en medrivende og solid karakterskildring om en som lever i sitt eget private helvete, kan ha noe å hente her.
Hvis jeg skulle sammenlikne det med noe måtte det være den store klassikeren «Dying inside» av Robert Silverberg. Den romanen er fra 1972 og handler om David Selig som er telepat. Men uten å bruke dette talentet til annet enn juks og bedrag. Etter hvert som han blir eldre begynner de telepatiske evnene å svekkes. Og det gjør ham både glad og redd fordi det tross alt er en viktig del av ham. Boka var et enestående psykologisk portrett som også ble nominert til både Hugo, Nebula og Locus. Men uten å nå helt opp til faktisk å vinne.
Romanen til Joyce/Heaney har også vekket noen negative kommentarer fra folk som ventet seg mer skrekk og gru. Men han vant tross alt British Fantasy Award. Så juryen mener – akkurat som meg – at dette holder så det rekker!
UTGIVELSESÅR: 2008
FORFATTERS NASJONALITET: Britisk
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
WIKIPEDIAARTIKKEL OM FORFATTER OG BOK:
http://en.wikipedia.org/wiki/William_Heaney
INTERVJUER MED FORFATTEREN
http://www.actusf.com/spip/Interview-Graham-Joyce-VO-Mai-2007.html