DOUCETTE, GENE – IMMORTAL

Adam, som er bare ett av tusenvis av navn vår helt har hatt i siden han en gang for 50-60.000 år siden ble til, er udødelig. Jo da, han kan drepes av noen som vil ta livet av ham, men hvis han bare er litt forsiktig så kan han ikke dø av sykdom eller alderdom. Han fortsetter å være 32 år av utseende.

Nå kræsjer han hos studentene Gary og Nate i Boston. Og det går greit helt til Jerry dukker opp. Jerry er en iffrit. Dvs et menneskeliknende vesen som er svært usympatisk, tilsynelatende også med et langt liv og ca en fot høyt. Jerry nevner for Adam at han har sett den rødhårede kvinnen. Det er ei jente som Adam har vært på jakt etter i mange hundre år. Han tror at hun også er udødelig, slik som han. Og han er betatt.

Og derfra finner han ut at noen er på jakt etter ham. Han aner ikke hvilke planer de har. Men skjønner at de neppe er vennligsinnede. For Gary og Nate blir drept på den mest brutale måte. Det er faktisk mye som minner om slik en demon ville ha gjort det. Og det er akkurat det det viser seg å være. Noen har satt en demon på jobben med å fange ham. Og det er bare starten på jakten.

Adam henter hjelp der han kan få det. Hos vampyrer, som sjelden er så kjipe som mytene vil ha det til, og en pixie – en alv.

Hvorfor leser vi bøker? Jo, det er for å forføres, for å ha møte en strålende fortelling og kose oss med denne. Da jeg leste denne boka var det påske og jeg lette sårt etter noe som var både underholdende, spennende og morsomt. Det er ikke store dybden i romanen til Doucette – unntatt kanskje akkurat på slutten hvor han filosoferer litt over livet og udødeligheten. Boka har enkle personer og relasjonene er ikke overvettes kompliserte.

Men forfatteren er veldig flink på å få fram scener – gjøre dem levende og visuelle. Han er dessuten dyktig til å få en spennende fortelling ut av noe som i utgangspunktet – hvis man leser resymeet over – kanskje kan fortone seg som tøvete.

Adam gjør seg dessuten innimellom noen refleksjoner over hvor trøblete det egentlig er å være udødelig. Det er ikke bare kake. Det er et liv med stor ensomhet. En alenegang som av og til har drevet ham ut i alkoholismen – han forteller hvordan han i tiår av gangen har vært drivende full hver dag. Han forteller også innimellom om episoder fra tidligere i livet, ved faraos hoff, under middelalderen, havna i Kartago. Han nevner også møtet med diverse kjente personer.

Ingen klar fordel å være udødelig. Kan være ganske trøblete. Ensomheten har gjort at han i perioder drikker i tiår av gangen.

Dette er en flott røverroman, som også har fått sin oppfølger. En oppfølger som man skjønner måtte komme siden det var såpass mange løse tråder på slutten – blant annet en viss rødhåret kvinne!

Boka kan anbefales – en storveis debutroman!

 

UTGIVELSESÅR: 2010

FORFATTERS NASJONALITET: USA

FORFATTERENS HJEMMESIDE:

http://genedoucette.me/

 

INTERVJUER MED FORFATTEREN

http://wotverge.wordpress.com/2012/05/03/hellenic-immortal-blog-tour-interview-with-gene-doucette/

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *