NEW WEIRD (Antologi redigert av Ann og Jeff Vandermeer)

 

Diverse forfattere har sagt (på mange forskjellige måter) at det er umulig å forklare hva en god tekst er. Men at de kjenner den igjen når de leser den. Forfatteren og redaktøren Darja Malcolm-Clarke skriver i sitt bidrag: “When people talk about the New Weird, it’s almost as though they are talking about a ghost. Some have seen it, some are open to the possibility. Others are non-believers.”

Denne antologien er et heltemodig forsøk på å sirkle inn hva «New Weird» er, kan være, kan bety, kan avgrenses. Og hva som er bra litteratur innen sjangeren.

Redaktørene Vandermeer har allerede gjort flere antologier innen feltet. Og hvis noen burde kunne si noe om hva denne subsjangeren handler om, så burde det være dem.

Men vi er vel ikke spesielt mye nærmere en definisjon etter å ha satt boka til livs. På den annen side – er det så farlig, da? I stedet går vi inn i problematikken fra mange kanter. En introduksjon lager noen streker i sanda. Avdelingen «Stimuli» fungerer som en slags forretter. Kanskje ikke alltid like interessant, men det er nå smakebiter av blant annet Moorcock og Barker.

Så kommer hovedretten – avdelingen «Evidence» – som er herlig lesing. Deretter «Symposium» som gjengir deler av en lang nettdiskusjon om New Weird. Pluss en rekke korte artikler om samme. Flere av bidragsyterne mener at dette med å sette merkelapper på bøker handler om å tilrane seg et eieforhold til sjangeren. En styrende funksjon. Andre bekymrer seg over at det kanskje innsnevrer forfatternes spillerom.

Jeg er ikke så sikker på det. Og jeg er ikke så veldig negativ til merkelapper. Jeg tror det ligger i oss mennesker at vi forsøker å systematisere og få en oversikt over tilværelsen. Hvis man liker noe vil man ofte ha mer av det samme. Og dette er en leting etter veivisere i et stort landskap.

Men som forfatter kan jeg selvsagt sympatisere med denne redselen for at «noen der ute» skal redusere mine egne muligheter til å skrive akkurat som jeg vil.

Ikke minst er jo det å prøve å systematisere og ordne en sjanger som er såpass ung og som er midt oppi blomstringen tilnærmet umulig.

Til slutt finnes det en avdeling som kalles «Laboratorium» hvor en rekke forfattere har lest Paul di Filippos start og skal fortsette å jobbe videre med en fortelling ut fra dette. Tja, vil jeg nok si. Men det er et morsomt påfunn.

Men la oss kikke på bidragene ellers i boka. Som i alle antologier er det ikke alt som er gull. Men det er ganske bra. Det swinger brukbart av spesielt novellene/teksten/utdragene til Kathe Koja, China Miéville, Jeffrey Thomas, Jay Lake, Brian Evenson, K.J.Bishop, Jeffrey Ford og Alistair Rennie.

Og det er jo ikke verst uttelling!

Ville jeg anbefale folk å kjøpe antologien? Ja, hvis du er nysgjerrig på sjangeren New weird, så er dette for deg. Dessuten gir de mange meningene også mat for tanken. Ikke minst er det en bonus at du også får en del råd til videre lesing. Alt i alt ble jeg fornøyd. Selv om jeg altså ikke selv

UTGIVELSESÅR:

2008

FORFATTERS NASJONALITET:

Diverse forfattere, USA og Europa.

REDAKTØRS HJEMMESIDE:

http://www.jeffvandermeer.com/

 

NETTSTOFF OM REDAKTØRER OG BOK:

http://en.wikipedia.org/wiki/Ann_VanderMeer

http://en.wikipedia.org/wiki/Jeff_VanderMeer

http://www.amazon.com/dp/1892391554

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *