SIMMONS, DAN – ILIUM

Professor Thomas Hockenberry kommenterer på den iscenesatte reprisen på hendelsene i Illiaden. Særlig merker han seg der hvor hendelsene fraviker fra originalteksten. Denne delen av handlingen i Ilium utspiller seg ved foten av fjellet Olympus Mons på Mars, av alle steder!

Zevs og hans gudegalleri griper inn i handlingen og påvirker Odyssevs, Akilles og de andre heltene i den trojanske krigen når det passer dem.

Romanens handling foregår en gang i en fjern framtid. Det er ikke så mange mennesker igjen. Og de lever i en H.G.Wells-aktig eloi-tilværelse. Men noen unntak. Et av dem er Harman, som er 99 år gammel, men ikke akkurat noen dement olding for det. I tillegg har moravekkene en egen agenda. De er autonome, biomekaniske vesener. De er levende opptatt av det de kaller «Lost age culture».

Jeg innser at jeg ikke egentlig klarer å gjengi handlingen i denne teaseren av en omtale. Den som fremdeles lurer på hva dette dreier seg får heller lese wikipedia o.a.

Dessuten strever jeg med å kunne sette enkle merkelapper på handlingen. Men jeg notert meg en del på blokka mi mens jeg leser. «Originalt!», «Bemerkelsesverdig!», «Veldig litterært!».

Dan Simmons har skrevet denne romanen – som for øvrig er første bindet i en serie på to – med hundrevis, kanskje tusenvis av referanser til klassisk litteratur. Her finner vi selvsagt Homer. Men også Shakespeare, Nabokov og Proust og H.G.Wells. Men det stopper ikke der. Du finner et vell av mytologiske referanser, nanoteknologi, kvantefysikk, Disneyfiguren Pluto, Bibelen. Det er en gullgruve for den leseren som liker å grave i tekst.

Det er som om forfatteren har ville putte alt han kan om litteratur, naturvitenskap og kulturelle fenomener inn i verket. Det gjør det tidvis kanskje vanskelig, eller forvirrende – særlig når man skal skrive OM verket. Men samtidig er det et fyrverkeri av flotte påfunn og personer og handlinger.

Det er selvsagt kompleksiteten her som gjør at referater og lister og slik blir nesten meningsløst. Men jeg kan si til den som nå tenker at dette høres simpelthen «too much» ut for meg, at dette samtidig er både en veldig spennende og morsom leseropplevelse.

Det er en rik leseropplevelse.

Det er en imponerende tekst som blir værende hos deg lenge. Som forfatter får jeg lyst til å krype ned i et mørkt hull og bare være misunnelig. Og tenke at jaggu skulle jeg ønske at det var meg som hadde skrevet noe så feiende flott som dette. Men jeg klarer ikke å la være å la meg begeistre og si at fabelprosa har blitt rikere fordi folk som Simmons skriver romaner som dette.

Boka vant for øvrig en Locus og ble nominert til en Hugo. Det har for mange år siden blitt annonsert at det skal lages en film basert på boka, men jeg har ikke klart å finne ut hva som skjer videre der. Men det har kanskje leserne av denne bloggen?

UTGIVELSESÅR: 2003

FORFATTERS NASJONALITET: USA

FORFATTERENS HJEMMESIDE:

http://www.dansimmons.com/

WIKIPEDIAARTIKKEL OM FORFATTER OG BOK:

http://en.wikipedia.org/wiki/Dan_Simmons

http://en.wikipedia.org/wiki/Ilium_(novel)

INTERVJUER MED FORFATTEREN

http://web.archive.org/web/20060907163614/http://www.scifi.com/sfw/issue330/interview.html

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *