WILLIS, CONNIE

“Doomsday Book”

“To say nothing of the dog”

“Blackout / All clear”

 

Jeg synes det passer å skrive om disse tre bøkene samlet, selv om de er skrevet over nesten 20 år. Saken er at alle tre handler om tidsreiser. Alle har en kjernehandling hentet fra et fakultet ved universitetet i Oxford, ledet av professor James Dunworthy. Der har man siden starten på det 21. århundre bedrevet tidsreiser. Rammehandlingen i disse tre bøkene foregår ca på midten av 2050-årene. Tidsreiser er likevel på det tidspunkt noe som man ikke har hundre prosent kontroll over. Og flere mener at faren for å lage endringer i hva som faktisk skjedde er overhengende, noe som kan få uante konsekvenser for nåtiden.

De tre bøkene plasserer heltene i forskjellige tidsepoker. Og hver av dem har sin egen stemning og måte å utvikle historien på. Det er nok smart, fordi historier rundt tidsreiseparadokser kan kanskje bli litt monotont, eller repeterende. Men ikke med disse tre meget gode bøkene.

I «Doomsday book» skal historikeren Kivrin Engle sendes til England i 1320 for å utforske en periode av engelsk middelalder som inntil da har vært utilgjengelig for historikere. Samtidig hjemme i Oxford i 2054 oppstår en mystisk og meget alvorlig influensa-epidemi. Samtidig oppdager de at Kivrin ble sendt til år 1348 – året da Svartedauden traff England. Sjefen for Oxford Universitetet frykter at smitte kan ha blitt overført via tidsreiser og stenger tidsreiselaboratoriet. Hva vil skje med Kivrin?

Det første som skjer at hun selv blir svært syk av en influensaliknende sykdom og kommer seg ikke til møtestedet hvor hun kan kontakte Oxford. Deretter oppdager hun at hun har havnet 28 år feil. Boka har mange tragisk og sterke skjebner og historier.

I «To say nothing of the dog» er historikeren Ned Henry utslitt av å jobbe for Lady Shrapnell som finansierer oppbyggingen av katedralen i Coventry som ble ødelagt av bomber i annen verdenskrig. Alt skal være nøyaktig som det en gang så ut. Spesielt har hun plaget ham til å lete etter en grusomt stygg viktoriansk vase som skal ha stått i kirken. Han sendes tilbake til viktoriatiden for å gjøre et oppdrag. Problemet er bare at han var så omtumlet da Dunworthy ga ham oppdraget at han ikke husker hva han skulle gjøre. Han møter studenten Terence som er forelsket i Tocelyn Mering og involveres i masse forviklinger, hvor selv også forelsker seg. Problemet er at dette skaper rot i det som faktisk skjedde. Henry har hindret Terence i å møte Maud, som han skal bli gift med. Terence må forhindres fra å gifte seg med Tocelyn som han snart blir forlovet med. Hvis Henry ikke får ryddet opp i dette vil dette få store historiske konsekvenser!

Boka er en komedie. Her er masse referanser til «Three men in a boat», Wodehouse, Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey. Hvis du er en anglofil vil du ha store gleder i lesingen av denne feelgood-romanen.

«Blackout/All clear» som er navnet på de to delene av samme bok, er et historisk drama. De tre historikerne Polly, Michael og Merope er sendt til England under den annen verdenskrig. Men noe er galt med tidsreiseopplegget. De er ikke i stand til å komme tilbake til Oxford og professor Dunworthy. Har de gjort noe som har endret historien? Kan de ha gjort noe som vil gi Tyskland en liten, men viktig fordel som gjør at de vinner krigen?

De tre er fanget i et land som plages av nattlige bomberaid og stadige angrep av tyskernes V1 og V2-raketter. Døden er en faktisk daglig realitet.

Det er en imponerende og intrikat fortelling. Ikke minst har Willis gjort et fantastisk arbeid med research til boka. Det er virkelig så jeg synes jeg kan lukte og smake og kjenne London, Dunkirk og andre steder beskrevet her.

Forfatteren sa selv i et intervju i 2010 om denne boka: What are Blackout and All Clear about? They’re about Dunkirk and ration books and D-Day and V-1 rockets, about tube shelters and Bletchley Park and gas masks and stirrup pumps and Christmas pantomimes and cows and crossword puzzles and the deception campaign. And mostly the book’s about all the people who «did their bit» to save the world from Hitler—Shakespearean actors and ambulance drivers and vicars and landladies and nurses and WRENs and RAF pilots and Winston Churchill and General Patton and Agatha Christie—heroes all.

Hver for seg er disse tre bøkene glitrende fortellinger. Og selv om de alle har problemer med tidsreiser som undertema, føler jeg ikke at de likner på hverandre i det hele tatt. Til det er grunnstemningene for forskjellige.

Ikke uventet har Willis vunnet en bråtmasse priser, spesielt for disse tre bøkene.

 

UTGIVELSESÅR:

1992, 1998, 2011

FORFATTERS NASJONALITET:

Amerikansk.

FORFATTERENS HJEMMESIDE:

http://www.sftv.org/cw/

WIKIPEDIAARTIKLER OM FORFATTER OG BØKER:

http://en.wikipedia.org/wiki/Connie_Willis

http://en.wikipedia.org/wiki/Doomsday_Book_(novel)

http://en.wikipedia.org/wiki/To_Say_Nothing_of_the_Dog

http://en.wikipedia.org/wiki/Blackout/All_Clear

INTERVJUER MED FORFATTEREN

http://www.hourwolf.com/chats/willis.html

(Dette er transkripsjon av et online-interview med Willis i anledning av utgivelsen av «To say nothing about the dog».)

http://www.infinityplus.co.uk/nonfiction/intcwillis.htm

(Fra 2001.)

http://www.youtube.com/watch?v=U5WHMbDuIVE

(Youtube-intervju gjort i 2011.)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *