CAMPBELL, RAMSAY – THE GRIN OF THE DARK
Simon Lester ligger dårlig an. Kjæresten hans, Natalie, er antakelig i tvil om forholdet. Ex’en hennes er rik og interessert i henne. Svigerforeldrene hans synes definitivt ikke at han er noe fruktfat – og gjør det klart hver gang de møtes. Simon har dessuten fått sparken fra filmbladet hvor han jobbet.
Da kaster hans gamle mentor ut en livbøye. Simon får et solid forskudd til å skrive en bok om den glemte stumfilmstjernen Tubby Thackeray. Filmene hans er nesten umulige å få tak i. Det finnes knapt info om ham. Og når man ser filmene kan man forstå hvorfor de ble forbudt. De er kanskje ment som komedier, men gir alle de som ser dem en voldsom følelse av ubehag.
Men oppdraget virker mer som et skudd i nakken enn som redning. Simons graving i stoffet vikler ham inn i stadig verre problemer med omverdenen. Og er det egentlig bare tilfeldigheter? Eller holder han på å bli gal? Det kan virke som om Tubbys oppførsel smitter over på ham. Og det er også bekymringsfullt at Natalies sønn, Mark, blir så fascinert av Tubby.
Det er en horrorbok vi har her. Men uten blod, gørr og hardcore splatter. I stedet spiller forfatteren på ubehag, et stort ubehag. Det blir heller ikke bedre av at Simon ikke er verdens mest likandes mann heller. Men i og med at fortellingen er fortalt i jeg-form, altså sett fra Simons synsvinkel, identifiserer vi oss likevel med ham. Og føler den samme opprivende frustrasjon etter hvert som alle hans handlinger og utsagn misforståes og feiltolkes. Pluss at han faller over samtlige snubletråder som er.
Jeg har aldri lest Campbell før. Men skjønner at han er en levende klassiker. Og det er forståelig når jeg leser teksten. Han har et godt språk og er dyktig til å påføre leseren følelser vi ikke ønsker oss.
Klovner og klovneri går igjen i teksten. Noe som øker mitt personlige ubehag. Jeg husker at Kramer-karakteren i tv-serien Seinfeld i en episode nevner at han ikke likte å gå på sirkus fordi han var redd for klovnene. Og det er en følelse jeg kjenner igjen. For riktignok er klovnen et komisk, til tider stakkarslig vesen. Og likevel virker han som noe som er tett på en skrekkfigur med sin fulle ansiktmaling og overdrevne trekk. Pennywise fra Stephen Kings «It» sementerte denne oppfatningen – i alle fall hos meg. Og i denne romanen er ikke klovner akkurat folk du vil møte. Særlig Tubbys klovner …
UTGIVELSESÅR: 2007
FORFATTERS NASJONALITET: Britisk
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
http://www.ramseycampbell.com/
WIKIPEDIAARTIKLER OM FORFATTER:
http://en.wikipedia.org/wiki/Ramsay_campbell
INTERVJUER MED FORFATTEREN
http://www.youtube.com/watch?v=fdbDcHTKyM4
http://www.youtube.com/watch?v=sv4Vp9ZdNgk