lekende-omslag2«Lekende mennesker» er den første boka i Cappelen Damms serie UngDok – en dokumentarserie om unge menneskers hverdag. Boka er et fargerikt lappeteppe av episoder og scener som alle fører fram mot revyforestillingen som finner sted i januar. Her er et intervju med skuespilleren Barista om boka, prosessen og det å jobbe med revy.  

EWO: Var det et forstyrrende element å ha en observatør til stede til stadighet?

BARISTA: Jeg vil ikke si at det var et forstyrrende element. Det var fint å ha noen utenom revyen tilstede som kunne humre smått i hjørnet og gi en trygghetsfølelse hos skuespillerne om at det vi gjør faktisk er morsomt.

EWO: Endret det faktum at du ble iakttatt noe på jobben din som skuespiller?

BARISTA: Nei, på ingen måte. Når jeg driver med kreativt skuespill utestenger jeg alle andre forstyrrende elementer og prøver å fokusere på meg selv og det jeg driver med.

EWO: Regissørene brukte improvisasjon veldig mye. Faktisk er hele revyen jeg fulgte bygget på dette. Er det en vanlig arbeidsmetode i skolerevyer?

BARISTA: Ut ifra det jeg har hørt fra skuespillere og instruktører rundt om i byen, virker improvisasjon som noe som helt klart går igjen hos de ulike revyene. Improvsasjon er vanskelig men kan skape noe uventet man ikke hadde klart å komme på ellers.

EWO: Synes du improvisasjon og lek fungerte godt som et middel til å lage revyen?

BARISTA: Både ja og nei. Jeg har på to år jobbet med to ulike arbeidsmetoder innen revy. Den ene inneholdt utdeling av ferdigskrevet sketsjer og den andre baserte seg for det meste kun på improvisasjon. Jeg synes det beste er å kombinere disse to metodene for å oppnå best mulig resultat med påvirkning både fra skuespillerne og instruktørene.

EWO: Hva mener du skjer med skuespillerne i en impro-situasjon?

BARISTA: I en impro-situasjon blir jeg tvunget til å komme på noe å si/gjøre. Den kreative delen av hjernen blir iverksatt for fullt og det er alltid spennende å se hvordan scenen ofte ubevisst utspiller seg. Mye gøy skjer under impro man ikke kunne tenkt seg fram til ved å sitte med penn og papir.

EWO: Noe du angrer på i ettertid – noe du kunne ha gjort/planlagt bedre som skuespiller?

BARISTA: Masse jeg kunne gjort bedre. Det er viktig å ikke la humør eller utmattelse gå utvoer øvinger, noe som er vanskelig med tanke på at vi over en lang periode øver hver dag. Jeg var også dårlig til å ta vare på stemmen min og sang jo for det meste ikke under forestillingene. Man må finne en balanselinje mellom å alltid være fysisk og mentalt tilstede på øving og samtidig ta vare på kropp og stemme.

EWO: Hvis vi nå glemmer litt premieren og forestillingene for publikum, hva var ellers ditt høydepunkt i løpet av det halve året dere jobbet med forestillingen?

BARISTA: Høydepunktet var nok hytteturen med alle skuespillerne og instruktørene. Dette var en tur vi dro på ganske tidlig i prossessen og satte grunnlaget for det gode forholdet mellom oss alle både sosialt og profesjonelt.

EWO: Hvordan føles det at prosessen har blitt dokumentert i en bok på denne måten?

BARISTA: Det er veldig artig å lese om seg selv og folk man kjenner og i tillegg få gjenoppleve det morsomme halvåret. Spesielt interessant å se hvor godt du beskriver og tolker de ulike karakterene.

EWO: Kjenner du deg igjen i beskrivelsene i teksten min?

BARISTA: Jeg kjenner meg veldig godt igjen og er imponert over hvordan blant annet mitt dagligliv og mine tanker beskrives. EWO: Noe du savnet i boka? Noe som kunne blitt skrevet tydeligere?

BARISTA: Nei, jeg er veldig fornøyd med hvordan revyen og de innvolverte er framstilt i boka og er takknemlig for at jeg fikk være en del av den.              

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *