INTRO:

Heine T. Bakkeid (1974 –     ) debuterte i 2005 med «Boblejim – spesialagenten». Det var en humoristisk cyberpunkroman om en tøff agent. Boka var skrevet for ungdom. Tre år etter kom hans neste ungdomsroman, som han også ble nominert til Arks Barnebokpris for – «Hjerteknuseren». Den handler om Belinda som lider av en medfødt hjertefeil. Sammen med familien bor de i et 900 år gammelt skotsk slott. Kritikerne assosierte fortellingen litt Edgar Allan Poes «The Raven» og framhevet forfatterens gode billedskapende evner og talentet for å skrive nifst.

Deretter startet forfatteren i 2010 serien om vampyrjegeren Dr. Schnabel von Rom. Vlads onkel forsvinner og Vlad må ta over praksisen som vampyrjeger og ekspert på paranormale hendelser. Gjennom serien bekjemper han det onde og leter etter onkelen sin. Serien har nå kommet til bind 3 og har vekket stor oppsikt. Den har blitt kalt «fagsterk grøsser» og «blodsprutende motvekt til blodfattige vampyrromanser».

Bakkeid er utdannet systemutvikler. Han vokste opp i Nord-Norge, bodde en del år i Stavanger før han igjen flyttet tilbake til nord.

 

EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?

BAKKEID: Den historiske bakgrunnen for serien er en rapport utgitt i 1732 av Dr. Johann Fluckinger, kalt visum et repertum. Rapporten omhandlet en sak i Medvegia, en liten landsby nord i Serbia, der 17 mennesker hadde omkommet på kort tid og lokalbefolkningen var i ferd med å gjøre opprør. Dette området var i denne tiden del av den demilitariserte sonen mot ottomanene og etter pesten i 1679 sendte Habsburgerne ut medisinsk personell til sonen ved alle mistenkelige dødsfall grunnet frykt for at nye epidemier skulle komme fra øst. Det er også bakteppet for selve romanserien. For meg er Dr. Schnabels krønike et slags fletteverk der jeg har vevd inn tråder fra den historiske kriminalromanen med de fra den klassiske horrorsjangeren, samt en og annen pjuskete lodott fra pulplitteraturen daddelverdige gemakker. Da får du vel noe som best kan beskrives som en historisk horror eller om en vil; en historisk overnaturlig kriminalserie.

 

EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?

BAKKEID: 1700-tallet er tiden når anatomien, legekunsten og vitenskapen stiger frem og kirken mister litt av sitt grep om verdensbildet. For meg er dette kimen til den klassiske horror-romanen, hvis fulle blomstring finner sted snaue 150 år senere og som jeg alltid har latt meg fascinere av, spesielt under oppveksten i en øde og bitteliten bygd nordpå med bare fem hus. Kanskje fordi epoken etter min mening deler så mange karakteristika med den norske fortellerkulturen generelt og den nordnorske spesielt. Jeg føler meg rett og slett svært hjemme i dette verdensbildet, det faktum at jeg også er nærmest enehersker i denne kvasisjangeren, på verdensbasis, skaper også et spillerom og en litterær bevegelsesfrihet som jeg alltid trekkes mot når jeg setter meg ned for å skrive.

 

EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?

BAKKEID: Ja, det blir en god del research. På det meste var jeg oppe i utgifter på over 18 000 kroner i kildelitteratur for en enkelt bok. Nå har jeg blitt flinkere til å lete, finne gode brukte og billigere bøker til researcharbeidet.

 

EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?

BAKKEID: Det å være ungdomsbokforfatter og ikke bare forfatter er det vanskeligste, føler jeg. Dette polstrede abysset kan tære på en og det er til tider vanskelig å rettferdiggjøre for meg selv å bruke så mye tid og penger på denne pariakasten av lesere. Men så kommer det jo en og annen spesiell tilbakemelding i ny og ne og en finner på en måte motivasjon til å fortsette. (Om jeg skal ordlegge meg en smule mer muntert og oppglødd enn det jeg ellers ville gjort:-)

 

EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?

BAKKEID: Min egen sjanger Horror fiction divergerer på visse fundamentale områder fra for eksempel fantasyen. Der fantasy spesielt forholder seg til magiske ringer, trollmenn, guder og avguder, er den klassiske horroren mye mer rigid og jordbundet. Det magiske elementet er for eksempel ikkeeksisterende i min type horror, der en heller drar, vrir og vender på natur -og vitenskapens grenser. Kampen mellom det gode og det onde er dessuten ofte mer kompleks i horroren, som ofte speiler menneskesjelen i alle dens fasetter gjennom sine uhyrer og monstre snarere enn å ha utpregede sortkledde slemme sverdsvingere og hvitkledde snille sverdsvingere. Det er også grunnen til at jeg valgte horror fiction. Balansegangen mellom fantasi og fakta tiltaler meg på en unik måte. Men generelt sett maner fabelprosaen til egenart, dyrker fantasien og den rene skapergleden i både leseren og forfatteren på en helt annen måte en mange andre sjangere, noe jeg som sagt tenderer til å trekkes mot.

 

EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?

BAKKEID: Foruten de ovenfornevnte fordelene så liker jeg godt denne trenden der spesielt fantasyforfattere drar fantasyen ned på landejorda, vekk fra all magien og gjør den mørkere. Game of Thrones som et godt eksempel på en vellykket balansegang. Sci-fi derimot virker det som om ingen for tiden riktig tør å gripe fatt i (til leseren i meg sin store skuffelse.) Fabelprosaens store fordel er etter min mening at den fortsatt taler til forfatterens egenart og maner til litterære frihet i mye større grad enn for eksempel nåtidens kriminalromansjanger, som på mange måter virker å være fanget i en bitteliten polstret eske uten ventilasjon og med stadig mer konkave cellevegger.

 

EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?

BAKKEID: Jeg vokste opp med pulpforfatterne R. E. Howard, Poe, Lovecraft m.fl og har jo lest Tolkien, Martin osv men leser forbausende lite fantasy og sci-fi selv. Kanskje fordi jeg føler meg litt utbrent som leser på området, finner ikke det jeg leter etter. De siste minneverdige sjangeropplevelsene er foruten Lajla Rolstads gotiske grøsser Nekronauten, Den kalde huden av Albert Sánchez Piñol og Robert A. Heinleins I will fear no Evil anbefalt av kollega Torgrim Eggen for noen år tilbake. Nå for tiden går det stort sett bare i faglitteratur, samt en og annen Svein & Rotta bok sammen med ungene når vi skal kose oss om kvelden.

 

EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?

BAKKEID: Eaters of the Dead av Michael Crichton er en historisk (horror) roman, om jeg tøyer strikken langt nok, den er langt i fra min favorittbok heller. MEN: Michael Crichton er forbausende fleksibel og kreativ når det kom til det å slå sammen halvspennende historiske hendelser med sin egen fantasi. Resultatet er en historie utelukkende skrevet på leserens premisser som oser av talent og skaperglede. Det er rett frem fascinerende å se hvordan forfatteren blander historie, fakta og fiksjon i sine bøker.

 

EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?

BAKKEID: Jeg er av den oppfatningen at all type litteratur sier noe om samtiden. Noen bedre enn andre, dog. Det er på en måte et naturlig biprodukt av det å skrive og å skape. For å teste tesen kan en jo bare spørre seg selv om når en sist leste en roman der mennesket ikke hadde forskjellig verdi basert på ulogiske parametre som rase, kjønn, seksualitet og monetære attributter men snarere forholdt seg til et helt annet sett med karakteristika i deres verdivurdering av hverandre? Jeg drømmer om å få lese en roman som regelrett knuser denne teorien min og dermed en gang for alle bekrefter at forfatteren er fri, fri, fri! Ha ha ha ha! (Beklager, måtte bare få det ut;-)

 

EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?

BAKKEID: Da jeg fikk mail fra en fjorten år gammel gutt som ønsket tips om flere fagbøker som omhandlet den gamle østeuropeiske vampyrmytologien. Så sier de at unge gutter leser.

 

EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?

BAKKEID: Jeg vet nå, i ettertid at jeg var født til å skrive bøker, selv om jeg ikke fant det ut selv før jeg var i slutten av tjueårene. Jeg er naturlig lat, ekstremt selvkritisk og trives best i eget selskap; alle utmerkede attributter for den moderne bokskriver …

 

EWO: HVA SKRIVER DU PÅ NÅ:

BAKKEID: Dr. Schnabels krønike 4 med arbeidstittel: Knokkeløya.

 

EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?

BAKKEID: Jeg har denne ambisjonen om å gjøre serien til en verdensreise i vitenskapen og monstermytologiens tegn og satt i opplysningstidens optimistiske verdenslys. Jeg har ingen glitrende neonskilt eller innkastere til bøkene mine, du kommer inn på eget ansvar og av fri vilje. Når permene lukkes ønsker jeg at leseren skal sitte igjen med følelsen av å ha tatt del i denne reisen.

 

HJEMMESIDEADRESSE:

http://heinebakkeid.wordpress.com/

 

BIBLIOGRAFI:

Boblejim – spesialagenten – ungdomsroman (Tun Forlag, 2005)

Hjerteknuseren – ungdomsroman (Aschehoug, 2008)

Dr. Schnabels Krønike 1: Vampyrjegeren – ungdomsroman (Aschehoug, 2010)

Dr. Schnabels Krønike 2: De dødes hus – ungdomsroman (Aschehoug, 2011)

Dr. Schnabels Krønike 3: Eksorsisten – ungdomsroman (Aschehoug, 2012)

 

(I tillegg har han skrevet en roman for voksne i 2006, men her er kun fabelprosaen hans tatt med.)

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *