INTRO:

Kristian Kapelrud (f. 1972) er både forfatter og grafisk designer. Han har skrevet en rekke bøker. Men det er fantasyserien for ungdom det skal handle om her. Den heter Tegnets forsvarere og utkom i årene 2007-2009.

Kritikerne har gjennomgående vært positive og har blant annet skrevet: ”Oppfordrer til eksistensiell refleksjon hos leserne”, ”Kristian er en utrolig flink forfatter” og ”Kristian Kapelrud har hatt en fabelaktig god ide. Og personene hans får liv.”

”Narnia gjorde stort inntrykk på meg da jeg var 12-13 år gammel. Det er noe veldig lekent og artig med fantasy. Man kan lære mye om virkeligheten i den, det er spennende sjanger. Jeg ser veldig opp til forfattere som Lewis, Tolkien og Rowling, men jeg har ønsket å skape noe som er mitt eget,” har Kristian selv sagt om serien.

Forfatteren samler på sverd og trilogien hans er oversatt til engelsk. Og det å komme inn på det engelskspråklige markedet er noe av det trangeste nåløyet man kan passere i bokverdenen.

 

EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?

KAPELRUD:

Jeg føler nesten ikke at ordet ”prosjekt” er nok til å beskrive hva Tegnets forsvarere har betydd for meg. Serien har vært med å forme livet mitt, den har tatt meg med på en spennende reise jeg ikke selv var forberedt på. Jeg brukte sju år på å skrive bøkene, og etterpå har jeg reist rundt på skolebesøk i hele Norge i tre år og fortalt om dem. I tillegg har jeg fått reise på flere research-turer til Skottland, fått oppleve masse som jeg aldri hadde gjort hvis det ikke var for bøkene, og jeg har gjort mange nye bekjentskaper. Jeg har kanskje formet bøkene, men de har også formet meg.

 

EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?

KAPELRUD:

Bøkene om Tegnets forsvarere handler om et folk som oppdager at de er skrevet, at de dypest sett består av ord og bokstaver. Samtidig følger vi også forfatteren som skriver dem, den unge skotten Louis Mackenzie. Og det var nok denne tanken om å følge to virkeligheter, som la grunnsteinen for trilogien. Planen min var bare å skrive én bok, men universene vokste fra meg, og fortellingen endte opp som en trilogi.

 

EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?

KAPELRUD:

Jeg synes det både er gøy og viktig å gjøre god research mens man skriver. Deler av handlingen i den første boken, I begynnelsen var tegnet, foregår i Skottland under Den andre verdenskrig. Dermed ønsket jeg finne ut hvordan det var å leve der under krigen, for jo mer man vet om hva som faktisk hendte, jo virkeligere føles også det man skriver. Jeg har reist til Skottland fire ganger de siste årene for å besøke alle stedene som er nevnt i bøkene.

 

EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?

KAPELRUD:

Det kreves en god dose utholdenhet og tålmodighet for å skrive bøker, og jeg tror ikke mange klarer det dersom de ikke føler en indre trang til å fortelle. Det blir en lidenskap, et sterkt indre ønske om å formidle en historie. Slik har det i hvert fall vært for meg.

Jeg tror heller ikke jeg kunne klare å skrive en historie som denne uten å planlegge godt først. Jeg er avhengig av en god synopsis (et utkast), og noen ganger kan det ta like lang tid å forme den, som å forme selve historien. Men det er en like spennende del av prosessen, for i den blir mye av handlingen til, og en stor fordel er at det reduserer betraktelig sjansen for skrivesperre.

 

EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?

KAPELRUD:

Selv om jeg leser forskjellige bøker, ender jeg alltid opp igjen i fantasy-sjangeren. Den fascinerer meg på en helt spesiell måte! Jeg må innrømme at jeg aldri har vært spesielt glad i sosialrealismen i mye norsk litteratur som lukter av asfalt, dop og mørke. Det er få bøker jeg vet om som kan beskrive vennskap bedre enn Ringenes Herre, eller håp og lojalitet bedre enn Harry Potter. Det er kanskje en klisje at mye fantasy handler om kampen mellom godt og ondt, men i så fall er det noe vi aldri ser ut til å gå lei av. Til forskjell fra mye annen litteratur er det lov å håpe at det skal gå bra til slutt, og det synes jeg er oppløftende!

 

EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?

KAPELRUD:

Jeg mener det er veldig interessant å se hvordan fabelprosa gjerne appellerer like mye til både unge og gamle. Folk i alle aldre leser Ringenes Herre, og den engelske versjonen av Harry Potter kan man få kjøpt med et ”voksent” omslag dersom man ønsker det.

 

EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?

KAPELRUD:

Bøkene om Narnia av CS Lewis har bestandig betydd mye for meg, og det var de som gjorde at jeg selv fikk lyst til å skrive fantasy ti–femten år senere. I tillegg er jeg en stor fan av Tolkiens bøker, og i sommer besøkte jeg puben ”The Eagle and Child” i Oxford, England, hvor Lewis og Tolkien møttes hver uke i mer enn tjue år. Jeg er også svært glad i bøkene om Harry Potter, og noe av det som fascinerer meg mest med dem er alle dybdene og de litt mer skjulte skattene som jeg tror ganske få har oppdaget.

 

EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?

KAPELRUD:

Det er vel her man egentlig skal være oppfinnsom og anbefale en sær bok som ingen har hørt om. Men det er ikke helt meg! Dersom man ønsker å ha lest en eneste fabelprosa-bok, må det bli Ringenes Herre. Selv om det er en spennende bok, er dette en historie som først og fremst handler om vennskap. Om personer som bærer hverandre fram mens frykten omgir dem, om tidligere uvenner som gjerne ofrer livet for hverandre. Om håp og tro på at godhet skal overvinne ondskap.

 

EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?

KAPELRUD:

Jeg mener at god fantasy kan fortelle oss like mye om samtiden og virkeligheten som annen litteratur. Som sjanger ble den lenge undervurdert, men det er i ferd med å forsvinne. Fantastisk litteratur er en perfekt plattform å bruke dersom man ønsker å ta opp viktige temaer uten at de nødvendigvis føles for nære. Den er ofte full av dybder, bilder, allegorier, lignelser og sannheter.

Jeg tror noe av hemmeligheten bak Harry Potter-suksessen er at folk kjenner seg igjen. Alle har vi gått på skole og kjenner igjen forholdene mellom elevene og til lærerne – sinnet, frustrasjonen, forelskelsen og vennskapet.

 

EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?

KAPELRUD:

Jeg får stadig epost fra lesere, og det setter jeg enormt pris på! Hver gang er det som om jeg blir påminnet om hvorfor jeg fortsetter å skrive bøker. Det å føle at man får bety noe for noen, er en takknemlig følelse!

Jeg husker selv hvor mye enkelte bøker betød for meg i oppveksten min. Faktisk er det ingen bøker som har påvirket meg like mye som voksen. Derfor er det et stort privilegium å få lov til å skrive for ungdom.

 

EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?

KAPELRUD:

Jeg har alltid vært glad i å skrive. Allerede som åtte–ni-åring skrev jeg masse dikt, og det siste året på barneskolen skrev jeg en skolestil på 80 sider. På ungdomsskolen klarte jeg å vri de fleste stiloppgavene til å bli science-fiction, selv om de nok var helt på kanten av hva oppgavene egentlig skulle handle om. Men jeg tenkte aldri at jeg skulle bli forfatter. Derimot ønsker jeg å bli illustratør eller noe annet av kreativ karakter, og jeg endte opp som grafisk designer. Det var først da jeg var i midten av 20-årene at jeg skjønte at jeg kunne bli forfatter.

 

EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?

KAPELRUD:

Jeg vil vel si at bøkene mine blant annet handler om kampen mellom løgn og sannhet, og hvor lett det er å tro på løgnen. De handler om hvor viktig kunnskap er, men også om hvor mye skade løgn kan føre til.

Jeg har også ønsket å sette fokus på hvor fantastisk designet selve livet er. På lik linje med hvordan alfabetanerne i fantasiverdenen oppdager at de dypest sett består av ord og bokstaver, har også vi et enormt bibliotek av koder i hver eneste celle i kroppen. Kodene i én eneste celle ville fylle tusenvis av bøker dersom de ble skrevet ned. Selv i fingertuppen ligger koder for øyefargen din, utseendet, hjertet, immunforsvaret og alle prosesser i hele kroppen lagret i hver celle. Jeg tror derfor at sannsynligheten for at livet er tilfeldig, er like liten som at en bok kan være tilfeldig. Som bokens hovedperson, Louis, pleier å si: ”Livet er formet av koder enten setningene er skrevet i celler eller på cellulose (papir)”.

 

EWO: DU HAR JO AVSLUTTET SERIEN TEGNETS FORSVARERE. HAR DU NOEN NYE BOKPROSJEKTER INNEN FABELPROSA PÅ GANG?

KAPELRUD:

Jeg er godt i gang med en ny historie, denne gangen en spenningsroman fra et forskermiljø i England. Men det er for tidlig å fortelle noe særlig mer om den.

 

HJEMMESIDEADRESSE:

http://www.tegnet.no/

BIBLIOGRAFI:

Tegnets forsvarere-serien

  1. I begynnelsen var tegnet (Gyldendal, 2007)
  2. Pakten (Gyldendal, 2008)
  3. Det siste slaget (Gyldendal, 2009)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *