INTRO
Liv Margareth Alver (1955 – ) debuterte med science fiction-romanen Oora og Gaios i 1982, og har siden skrevet en rekke fabelprosabøker for unge lesere. Felles for dem har vært at hun grep fatt i nordiske myter og historie – i stedet for keltisk/britisk sagntradisjon. Et grep som må sies å ha vært dristig den gangen da forfatterskapet hennes startet.
Serien «Slangeringen» som hun begynte på i 2009 og som hittil har kommet til bind 3 av 5, befinner seg innen subsjangeren historisk fantasy. Handlingen starter i 239 e.kr. – dvs romersk jernalder.
Der møter vi Are som bor på en gård i Østfold. Han kan kommunisere med de døde. Og når han må rømme får han vite at det er sørover han skal. På en storgård på Skjælland møter han slavejenta Sirona som kommer fra Tricecimae, en garnisonsby lengst nord i Romerriket og krigersønnen Bothwar. Disse tre ungdommene er hovedpersoner i de første to bøkene. I bok 3 dukker Ginna opp, en jente fra nordkysten av Svartehavet som er oppvokst på hesteryggen. Kritikerne sa om første bok i serien: Jeg har aldri vært så begeistret for fantasy, ei heller ikke historiske romaner. Jeg kan dermed si med hånda på hjertet at jeg ble positivt overrasker over denne boka.
Tydeligvis har flere ventet på fortsettelsen. For da tredje bok kom skrev en av leserne selv: Jeg syns forfatteren Liv Margareth Alver har skrevet en døds bra bok. Litt mer av den type boken ungdom liker. […]Jeg har selv lest bok nr. 1 og 2. […] Jeg ventet lenge på den 3 boka og endelig kommer den.
Og stort bedre anbefaling er det vel vanskelig å få!
EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?
ALVER: Slangeringen er et forsøk på å se inn i en annen tid og fortelle om hvordan det kan ha vært å leve der og da. Det er en tid fylt av magi og guder. Jeg har som ambisjon å dele noe spennende og interessant med leserne. Det var planlagt 5 bøker. De to siste vil antagelig komme på eget forlag, som e-bøker og publish on demand, siden Gyldendal har valgt å avslutte serien etter bok 3, da denne
ikke ble innkjøpt av kulturrådet.
EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?
ALVER: Romertid er mitt spesialfelt fra arkeologi studiene, jeg oppdaget en periode der en visste veldig lite om Nord-Europa. De skriftlige kildene som fantes var romerske, bortsett fra Beowulf kvadet (som først ble nedtegnet på 600-tallet), alt som fantes var arkeologisk materiale. Det har etter hvert vært forsket mye på denne perioden, og det er mange spennende teorier, og stadig mer arkeologisk materiale som dukker opp.
EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?
ALVER: Det har gått noen års research inn i Slangeringen; det er materialet jeg hadde samlet til hovedoppgaven i Arkeologi jeg har brukt. Ja, jeg synes bakgrunnsarbeidet nesten er det mest spennende med hele bokprosjektet.
EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?
ALVER: Å finne karakterer som blir tro mot sammenhengen boken foregår i. Jeg arbeider lenge med menneskene i bøkene og med miljøet rundt dem.
EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?
ALVER: Jeg vokste opp i et hjem der det ble lest science fiction og fantasy, på engelsk, selvsagt, det var på sekstitallet. Far var kjemiker og hadde oppdaget sjangeren da han var i Cambridge. Han leste Hobbiten til oss på sengen da jeg var liten. Så det faller meg helt naturlig, det er den sjangeren som alltid har ligget mitt hjerte nærmest. Dessuten er jeg først og fremst en historieforteller.
EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?
ALVER: Forfatteren har større rom til å leke.
EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?
ALVER: Har nettopp lest Ringenes Herre for nte gang. Det er en høsttradisjon. Ellers har jeg i det siste lest ”The Dresden files” noe Katherine Kerr (urban fantasy) og noen klassikere fra 70 og 80-tallet.
EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?
ALVER: ”Jaran” av Kate Elliot (første boka som faller meg inn)
EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?
ALVER: I likehet med historiske romaner forteller den oss mye gjennom vinklingen forfatteren velger, synet han/hun har på historien de forteller. En velger tema ut fra hva en er redd for eller ønsker seg skal skje.
EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?
ALVER: I så fall har de ikke fortalt det til meg … nei… jeg blir like overrasket hver gang noen forteller meg at bøkene har gitt dem noe positivt.
EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?
ALVER: Har vel alltid visst det, men forstod ikke at jeg var blitt det før jeg hadde begynt å skrive serieromaner.
EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?
ALVER: De gode historiene.
HJEMMESIDEADRESSE: (ny hjemmeside er underveis – jeg klarer ikke administrere denne, fordi jeg aldri har lært hvordan jeg skal gjøre det) Finn meg heller på facebook.
BIBLIOGRAFI: [Hun har skrevet flere bøker. Her er kun fabelprosaen med.]
Oora og Gaios (1982)
Natten har fire måner (1984)
Roland (1986)
Nielvsdalen (1988)
Slangeringen:
– Døden er her (2009)
– Ravnebitt (2010)
– Strupesang (2012)