INTRO

Ruben Eliassen (1968 –      ) er kanskje Norges mest bestselgende fabelprosaforfatter. Han er både forfatter og illustratør. Han har bakgrunn fra reklame, musikk og tegneserier.

Da han debuterte i 2002 med første bind i fantasyserien Phenomena, vant han Arks barnebokpris. Det er en serie som er høyt elsket av unge norske lesere og som hittil har kommet i 7 bind. Pluss et brettspill.

Kritikerne har blant annet sagt om første bok i serien: «Det er ingen overraskelse at mange norske barn valgte Profetiens utvalgte som sin favorittbok i 2002. Det meste i boka er som skreddersydd for barn i den såkalte ”slukealderen”. For det første er den spennende; det skal Ruben Eliassen ha all mulig ære for. Boka er en evig strøm av mysterier, dramatikk og sammenstøt med en ond og tilsynelatende uovervinnelig overmakt.»

Og da bok nummer to kom, skrev man: «Og ikke minst er den en verdig oppfølger til storselgeren Profetiens utvalgte. Eliassen er utvilsomt en god forteller, som forstår hva barn liker å lese, og han makter å bygge opp en lang, spennende fortelling og holde på leserens interesse til siste side.»

Men han har også skrevet på serien Mare, som er kommet i tre bind.

Kritikerne mente at Ruben Eliassen definitivt klarte å skrive en spennende historie. Seriens helt heter Mare, som blir funnet av en omreisende sirkustrupp, og som sliter med hukommelsestap og mareritt, Og kritikerne skrev videre: «Her er identitetsjakt og mysterier, en etterlysningsplakat, forfølgelse, voksende vennskap sett i barneperspektiv, underlige karakterer, rivalisering, magiske evner og til og med en vampyr. Jeg gjetter at barna vil sluke dette med begeistring.»

Ruben Eliassen har en diagnose som AD/HD og har valgt å gi hovedpersonene i Phenomena samme diagnose, da som noe positivt.

Han har også vunnet Kulturdepartementets pris for beste barne- og ungdomsroman. Eliassen er oversatt til dansk, svensk, tysk og finsk.

 

EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?

ELIASSEN:

For mange år siden, før jeg skrev den første boken (2002) hadde jeg en samtale med Eirik Newth. Vi snakket om ungdom som ikke leste og hvordan man skulle skape leseinteresse blant, spesielt gutter. Jeg, som er trønder og har derfor en enkel løsning på det meste, sa til Eirik: du som er forfatter, kan du ikke bare skrive noe som ungdom gidder å lese, og Eirik svarte at: hvis du tror det er så enkelt kan du jo prøve å skrive noe selv. Og jeg tenkte: Kanskje jeg skal det.

Og det har vært mitt litterære prosjekt siden da, å skrive noe som ungdom gidder å lese. Det har ført til en masse prosjekt av litt ulik litterær tilnærming. Først kom Phenomena-bøkene, da noen av de jeg besøkte på skolene sa at de syntes bøkene var litt for lange tenkte jeg at jeg skulle skrive noe som ikke var så langt. Det ble tre Mare-bøker, når jeg igjen fikk høre at også disse bøkene var litt for lange ble det først seks Azur-bøker og like etter seks Jolsah-bøker.

Det viktigste for meg er at barn og ungdom leser. Da jeg var barn syntes jeg det å lese var kjedelig, siden oppdaget jeg hvor spennende det var å åpne en bok og oppleve en helt annen verden. Jeg vil at barn og unge skal oppleve den samme lesegleden som jeg opplevde den gangen.

 

EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?

ELIASSEN:

Fantasy er en veldig fin sjanger, du kan skrive om akkurat det du vil. Det finnes ingen lover og regler, uten de du skaper selv. Hvis du har lyst til å skrive om drager, så gjør du det, har du lyst til at en av personene i boken din skal være usynlig, ja så kan du gjøre det også. Du har kamp, kjærlighet, vennskap, humor, alvor, du kan ha helter som er vanskapt, helter som er barn, gamle mennesker som istedenfor å havne på et aldershjem reiser rundt med en magisk stokk og er trollmenn. Du kan skape din helt egen verden, og du kan bestemme hva som er mulig i den verdenen.

 

EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?

ELIASSEN:

Ja, jeg har mye kontakt med trollmenn og alver. Ikke så mye kontakt med virkeligheten med andre ord.

Jeg er veldig interessert i språk og historie, og de som leser bøkene mine kan finne henvisninger til bibelen, gresk og norrøn mytologi, bøker jeg har lest og latt meg inspirere av. Filmer, tegneserier. Navnene i bøkene har som oftest en historisk, mytisk eller språklig betydning. Og selv om leseren ikke oppdager det synes jeg det personlig, er morsomt å legge ut spor som forteller litt om hvem jeg er og hva som interesserer meg.

 

EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?

ELIASSEN:

Det å starte den første setningen, og det å avslutte når jeg har så mye mer å fortelle.

 

EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?

ELIASSEN:

Mitt valg har først og fremt å gjøre med at jeg vil skrive noe som ungdom gidder å lese. Dernest er jeg veldig fascinert av den friheten sjangeren gir. Men når det er sagt så har jeg også skrevet to krimbøker, tekster til musikk og andre ting. Det meste er gitt ut i bokform, noe ligger på YouTube, noe som dagbøker og resten ligger i en skuff.

 

EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?

ELIASSEN:

Så absolutt, du kan si noe som betyr noe uten at det trenger å bli så alvorlig. Det å sette noe alvorlig inn i en eventyrlig form er veldig befriende, jeg har sagt mye om relasjoner, idealer, autoriteter, stolthet og skam. Mye om tillit og svik, lengsler, frustrasjon, jeg har skrevet om psykiske lidelser, om det å ha ADHD, det å være usikker, fraværende, konsentrasjonsvansker, fravær, mye som er vanskelig og viktig. Når jeg skriver det inn i en fabelprosa er det like viktig, men ikke like vanskelig.

 

EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?

ELIASSEN:

De siste jeg leste og som imponerte meg var, Vindens navn av Patrick Rothfuss, Bartimeus-trilogien som er skrevet av en venn av meg, Jonathan Stroud, Den mørke materie av Philip Pullman er helt fantastisk. Men det begynte med Astrid Lindgren da jeg var elleve år, det er der historien starter.

 

EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?

ELIASSEN:

Det forandrer seg hele tiden synes jeg. Man oppdager en bok som sier noe helt annerledes og friskere om noe en akkurat har lest om i en annen bok. Det interessante med den fantastiske litteraturen, er at selv om de i det store og hele har den samme tematikken, som streng tatt går ut på kampen mellom det gode og onde. Så er de gode bøkene som er skrevet innenfor sjangeren ofte utfordrende til sin egen sjanger. De tøyer grenser og regler for hvordan de skal skrive og fortelle. Dødsspillet, skrevet av Suzanne Collins, er et godt eksempel. Hun har skrevet en samfunnskritisk bok, men innenfor sjangeren fantastisk litteratur. Det gjør bøkene til noe av det beste jeg har lest de siste årene.

 

EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?

ELIASSEN:

Absolutt, så lenge forfatteren som skriver dem lever i vår samtid. Slik er det med alle bøker. Nå er jeg veldig bastant, og det bør jeg selvfølgelig ikke være, alt og alle fraviker selvfølgelig. Men generelt kan jeg si at bøker som skrives i dag vil kunne leses av ettertiden for å forstå hvordan vi tenkte og følte, hvordan vi og andre rundt oss fungerte, hva samfunnet forventet av oss og hva vi forventet av samfunnet.

 

EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?

ELIASSEN:

Ja, mange ganger. Og hver gang jeg får det er det en påminnelse om hvorfor jeg skriver for akkurat barn og unge. Jeg husker en bokanmeldelse i Adressavisa som sammenlignet den siste boken min med det å få brunost på matpakka. I en klasse var det en gutt som rakk opp hånden, han hadde lest anmeldelsen, han syntes det var mer som å få Nugatti.

Jeg fikk også en mail fra en jente som skulle flytte hjemmefra for å begynne å studere. Hun hadde lest alle bøkene mine fra de kom ut første gangen og hun og venninnen pleide å ligge på et pledd og lese sammen. Nå hadde hun lagt ut et pledd i hagen for siste gang og hun og venninnen skulle ligge der og lese en siste gang før hun flyttet. Da ble jeg rørt.

Noen ganger når jeg er ute og reiser på skoler får jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke er komiker istedenfor forfatter. Da tenker jeg at jeg må lese mer fra bøkene og ikke snakke så mye 😉

 

EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?

ELIASSEN:

Jeg forsto det først da jeg hadde gitt ut den andre boken i Phenomena-serien. Først da skjønte jeg at jeg hadde det nest kuleste yrket i verden. Det kuleste er å være rockemusiker 😉

 

EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?

ELIASSEN:

Mange av mine lesere begynte å lese bøkene for ti år siden, da jeg gav ut den første boken i serien. Nå er mange av disse unge voksne. Det er ganske rart og fint når jeg tenker på det. Jeg håper de vil ta dem fram igjen når de skal anbefale yngre søsken å lese noe spennende eller når de får barn selv. Jeg husker jeg fant fram bøker jeg leste da jeg var barn til min sønn. Akkurat det er fint med bøker, de blir aldri for gamle de kan leses om og om igjen, og man trenger ikke tenke på nytt ios eller oppdateringer, harddiskplass og utdaterte skjermkort, du kan bare åpne boken så er historien der.

 

HJEMMESIDEADRESSE:

http://www.rubeneliassen.com/

http://www.phenomena.no

http://www.facebook.com/phenomena.no?fref=ts

http://www.youtube.com/user/rubeneliassen?feature=watch

 

BIBLIOGRAFI: [Han har også skrevet andre bøker. Men her er bare fabelprosaen med.]

Phenomena:

–        1. Profetiens utvalgte (2002)

–        2. Parados øye (2003)

–        3. Det tapte hjertet (2004)

–        4. Utfrielsen (2006)

–        5. Enigma (2007)

–        6. Trollmannen (2009)

–        7. Frostens datter (2011)

Mare:

–        Circus 1 (2008)

–        Nøkkelen 2 (2008)

–        Apokalypsen 3 (2008)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *