INTRO

Tor Åge Bringsværd (1939-   ) er en forfatter som har skrevet seg gjennom de fleste sjangere, men ofte hatt det fantastiske i bunnen av bøkene sine. Enten det nå er for voksne eller barn han skriver. Han er prisbelønt en rekke ganger og oversatt til mange språk.

Han har sammen med Jon Bing betydd mest for at norske lesere og forfattere skal ha et forhold til fantastisk litteratur på eget morsmål. Sammen er de opphavsmennene til selve sjangerbetegnelsen «Fabelprosa».

Ikke bare har Bringsværd skrevet en rekke originale og nyskapende bøker innen sjangeren. Han har også ved sin redaktør- og oversettergjerning hentet fram forfatterskap og bøker av høy kvalitet.

Dette er et forfatterskap som ruver og som det egentlig er umulig å favne i en så kort intro som dette. Adjektivene blir fattige og lurvete og jeg vil heller gi ordet over til forfatteren selv.

EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT – HVIS NÅ DETTE LAR SEG GJØRE MED ET SÅ MANGESIDIG FORFATTERSKAP?
BRINGSVÆRD:
Jeg har ikke ett, men flere. Først og fremst vil jeg gjerne bryte ned skillet mellom såkalte barnebøker og såkalte voksenbøker. Jeg skriver ikke for en bestemt aldersgruppe. Jeg skriver for mennesker. Dessverre er vi idag omgitt av arkivarer som på død og liv må finne den riktige «skuffen» for det vi skriver. Barn til høyre, ungdom til venstre og voksne rett frem. Slik skapes det litterære ghettoer. Mitt prosjekt er å bygge broer og taubaner mellom slike ghettoer. Et annet prosjekt jeg har er forsøket på å rive menneskeheten ned fra en pidestall hvor det tror at det er skaperverkets ytterste mening og toppen av den genetiske kransekaka. I stedet for å stå med nesa i været og undre oss over om det er liv et sted der ute bak Melkeveien, burde vi heller se oss omkring på den kloden vi selv er havnet på. Vi lever i et MYLDER av andre arter og fantastiske skapninger. Kanskje vi burde prøve å bli bedre kjent med noen av dem i stedet? Satt på spissen (og der sitter jo ting best av og til) vil jeg (for eksempel) si: Jeg liker dyr og trær bedre enn jeg liker mennesker.

EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?
BRINGSVÆRD:
Det som gir meg lyst til å begynne å skrive, er at jeg ser noe jeg ikke riktig forstår, noe som forundrer og fascinerer meg. (Jeg skriver aldri om ting jeg kjenner godt nok fra før.) Og så begynner jeg. Først går jeg som katten rundt grøten. Stikker labben inn her og der for å undersøke. Og etter hvert som jeg føler meg tryggere, undersøker jeg mer og mer… Jeg gjør med andre ord lite research FØR jeg skriver, men en hel masse MENS jeg skriver. Noen ganger blir det rent for mye! Jeg får jo sjelden bruk for det alt sammen. Men en bok bør egentlig være som et isfjell. Det er bare en liten del som er synlig.

EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?
BRINGSVÆRD:
Alt sammen! Absolutt alt! Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere med årene. Føler meg mer og mer usikker. Hjelpeløs og sårbar. De som tror at det bare er debutanter som er redde for å dumme seg ut, tar helt feil. For jeg kan da umulig være den eneste som har det sånn??

EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU OFTE VALGT Å HOLDE DEG INNENFOR FABELPROSA?
BRINGSVÆRD:
Fordi fabelproa er det beste speilet vi kan holde opp for vår egen tid. Science fiction er ikke fremtidslitteratur, men samtidslitteratur. Den tar holdninger, problemer, situasjoner, muligheter i vår egen samtid og isolerer dem som i et laboratorium, for å kunne studere dem nærmere. Det er det gamle trikset med AVSTAND. Ikke sant, hvis du står med nesa klint inntil et maleri, vil du bare se brune og blå prikker og streker, det er først når du tar noen skritt tilbake at du ser hva bildet egentlig forestiller. På avstand ser vi klarere! Når vi skriver om tekniske nyvinninger, så er det ikke duppedittene i seg selv vi er interessert i. Men hva alt dett nye gjør med oss mennesker. For meg er derfor god science fiction den mest politiske og samfunnskritiske litteraturen jeg kan tenke meg – og også den eneste vitenskapskritiske litteratur vi har. Og gudene skal vite at akkurat det trengs – i en tid full av genetiske cowboyer og klimavandaler.

EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?
BRINGSVÆRD:
Tror jeg har svart allerede. Men la meg føye til: Fabelprosa er den eneste litteraturform som tar hypotetiske spørsmål alvorlig. Og hypotetiske spørsmål er de viktigste vi kan stille… for eksempel til politikere: «Hva vil du gjøre hvis det eller det hendte?» For vi trenger å se muligheter. Vi trenger å se nye veier. Jeg har naturligvis ingenting i mot «mainstream», men selv er jeg for lengst gått lei av den vanlige malen som snart all verdens bøker følger: I love you, you left me, I miss you.

EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?
BRINGSVÆRD:
Jeg leser mindre og mindre skjønnlitteratur i det hele tatt. 97% av det jeg leser er faglitteratur, sakprosa, referansebøker. Pluss at jeg selvfølgelig er en hund etter eventyr og myter, men det har jeg vært hele mitt liv og det slutter jeg nok aldri med. Derfor er jeg så takknemlig for den serien med mytiske biografier som jeg har fått frie hender med på Spartacus. Hittil har jeg gitt ut tre. En om Ganesha, en om dronningen av Saba og en om Robin Hood. I mars måned kommer en fjerde i serien. Om Jesus, denne gang. Og det er alltid spennende ting å finne. Om Jesus har jeg oppdaget at han som barn egentlig ikke var så snill at det gjorde noe. Tvert imot. Han hadde kort lunte og tok livet av flere av lekekameratene sine. At han også kverket et par lærere får så være… Og jeg oppdaget at flere av de gamle kildene er skjønt enige om at Josef faktisk var en dårlig snekker, som heldigvis hadde unggutten Jesus til å rette feilene for seg. Og så videre. Selv synes jeg at å arbeide med disse bøkene er noe av det aller morsomste jeg har drevet med noen gang. Men det er bare en to-tre mennesker som er enig med meg og kjøper dem. Virker det som. Og faller også disse fra, er det vel et spørsmål hvor lenge jeg får lov til å leke med disse bøkene…

EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?
BRINGSVÆRD:
«Den lille prinsen» (1942) av Antoine de Saint-Exupéry. De som på de første sidene ikke ser hatten, men elefanten, vil forstå hvorfor. Og skulle jeg nevne enda en bok, må det bli en kvartett: Gene Wolfes fantastiske fire bøker under fellestittelen «The Book of the New Sun» (1980–83). Det er et eventyrlig stort lerret han spenner opp for oss, og gud bedre om han ikke klarer å fylle det også!

EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?
BRINGSVÆRD:
Det har jeg svart på allerede. Og som sagt: det er samtiden den ustanselig snakker om. (Hvis vi ikke utsettes for cowboyer på romraketter eller ordinær middelalder-romantikk i eventyrgevanter.)

EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?
BRINGSVÆRD:
Jeg blir alltid gledelig overrasket over å høre at noen liker det jeg skriver. For jeg er født pessimist og venter bestandig det verste.

EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?
BRINGSVÆRD:
Da jeg var fire år og så at de voksne laget illegale aviser som de gikk rundt til andre med. Min debut var altså under krigen og som redaktør for min egen illegale motstands-avis. Jeg kunne ikke så mange ord, men jeg kunne mange bokstaver. Særlig var jeg glad i O og I. Jeg fylte utallige kladdeboksider, rev dem ut og gikk fra dør til dør. Helt til noen fikk varslet foreldrene mine så jeg kunne bli reddet hjem igjen.

EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?
BRINGSVÆRD:
Jeg vil at de ikke skal kjenne seg igjen i dem. At de skal møte noe som er nytt og ukjent for dem. Og at nesten alle personer de møter overhodet ikke ligner på dem selv. Jeg synes det gir liten mening å skrive bøker hvor leserne hele tiden sitter og nikker og sier «sånn er det», «ja, akkurat sånn er det.» For da er det bøker de egentlig ikke har bruk for. Hvis de mener at «dette er akkurat som om jeg skulle ha sagt det selv», så kunne de jo for så vidt like gjerne ha skrevet dem selv også, for svingene. Jeg vil ikke ha nikkedukker! Jeg vil at folk skal bli overrasket. Jeg vil at de skal si «Ja, kanskje det – sånn har jeg ikke tenkt på det før»! Og jeg liker ikke helstøpte personer. De finnes ikke i virkeligheten og de bør heller ikke finnes mellom to permer. Helstøpt betyr at noe er støpt i form og altså masseprodusert. Men vi er irrasjonelle skapninger, som gjør de merkeligste ting og ofte handler mot bedre vitende – og derfor bør heller ikke bokens personer alltid ha så klare motiver for alt de gjør. De bør med andre ord være mer menneskelige.

BIBLIOGRAFI:
I dette tilfellet er bibliografien så stor at jeg i stedet henviser til artikkelen i Wikipedia. Sjekk:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bringsv%C3%A6rd

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *