INTRO

Trond Buland (1958 –       ) er en forfatter som til dels mest har konsentrert seg om novellesjangeren. Han har utgitt to novellesamlinger og en roman. Pluss at han har vært bidragsyter til mange antologier, aviser, magasiner og fanziner.

Med romanen gjorde han noe som – så vidt jeg vet – ingen andre norske fabelprosaforfattere har gjort. Han publiserte den kun i digital form. Den ligger til nedlasting på hjemmesiden hans.

Om «Den lange drømmen» ble det skrevet på bloggen fabelprosa.fandom.no følgende: «Trond Buland er en av de norske forfattere av fantastisk litteratur som har det mest levende språket. […] Det er tolv fortellinger. Mange av dem har versert i blader og fansiner før. Best er kanskje den prisvinnende Bird Lives!, en stemningsmettet fortelling der miljø og musikk er det viktigste, blandet med et snev av det uhyggelige overnaturlige. Dette er en typisk Buland–fortelling, og en genre som ser ut til å passe hans talent.»

Hans hovedvirke er imidlertid ikke forfatterskapet. Han er i dag forsker ved NTNU, og forsker på skole- og opplæringsspørsmål.

 

EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?

BULAND: Har jeg et litterært prosjekt, altså? Ut over å dele noen fortellinger jeg har diktet opp, og derigjennom sikkert også noen tanker jeg har, med noen andre som kanskje kan ha glede av å lese det? En slags samtale med meg selv og av og til noen andre?

Men når jeg ser tilbake, så ser jeg vel at det er noen linjer i det. Noen er lett å se, lange, andre har oppstått under veis og blitt tidligere med tiden. En av disse linjene handler vel om mangfold, om redselen for ensretting, for at EN sannhet skal bli den enerådende. En annen linje handler om tvil, jeg er en pasjonert tviler, livredd for skråsikkerhet, ateist selv i forhold til min egen ateisme, og det går vel igjen i det jeg skriver også? Også ser jeg at mye jeg skriver sneier innom tema som individ vs kollektiv, om behovet for felleskap, for «lagarbeid»? En tråd i det jeg har skrevet handler vel om en skepsis til maktkonsentrasjoner, sentralisme og autoritære styringsformer, både i poltikken og i økonomien, en skepsis mot stat og kapital, en slags kollektivistisk individualisme?  Skal jeg være riktig pretensiøs, så kan jeg kanskje si at det er mulig å se en anti-deterministisk tråd i mye av det jeg har skrevet også, en motstand mot ulike forestillinger av at vi er forhåndsbestemt og styrt, av gud, religion, genetikk, kjønn, vitenskap eller teknologisk utvikling? Jeg er jo opptatt av å synliggjøre hvor sammensatt alt er, hvor få «rene» kategorier som egentlig finnes, og å forsvare det «urene», hybridene med hensyn til kultur, kjønn, kunnskap, samfunn, alt… Dessuten ser jeg at mye av det jeg har skrevet bærer preg av å være «heimstad-dikting»; det tar utgangspunkt i mikrokosmos, i landskap jeg kjenner og har kjent, byen jeg bor i, naturen der jeg vokste opp, lokale myter og sagn og fortellinger. Jeg er vel den eneste som har skrevet fantasifortellinger inspirert av skog og fjell i Selbu? Å skildre det fantastiske i det kjente, det er vel noe jeg i alle fall prøver på?

Men jeg skriver aldri ut fra en bevisst plan, ett bevisst litterært prosjekt. Alt det jeg har sagt her, er egentlig litt pompøse etterpå-konstruksjoner, et forsøk på å finne en mening som kanskje egentlig ikke er der, rett og slett fordi ditt spørsmål om «litterært prosjekt» ble opplevd som litt irrelevant, og derfor satte i gang noen tanker

 

EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?

BULAND: Som sagt så er det litt vanskelig å si at jeg skriver OM noe bestemt. Det jeg skriver starter gjerne med et bilde, en setning, en situasjon, og så baller det bare på seg til jeg til slutt sitter der med en historie. Uten at jeg i starten vet hvor det skal slutte.

 

EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?

BULAND: Vanligvis ikke. Men når jeg har begynt, og ser hvor det utvikler seg, hva det er jeg skriver om, så gjør jeg jo mye research. De gangene jeg har startet med en litt overordnet ide og gjort masse research i forkant, har jeg hatt en tendens til aldri å komme i gang. Har en par påbegynte ting der det er tilfelle, jeg hadde lest meg kraftig opp, men så fant jeg ingen historie der inne i all kunnskapen… Men samtidig så skriver jeg vel ofte om ting jeg vet noe om, fordi jeg har lest mye om det i andre sammenhenger; fascisme, teknologi/samfunn/IKT, det okkulte og ymse myter og religioner, vitenskapsteori, sosiologi, osv. Forskeren meg henger også sammen med fabelprosa-forfatteren som bor i samme kropp, de to snakker sammen nesten daglig..

 

EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?

BULAND: Å bli publisert! 😉 Eller rettere sagt, å lese konsulentuttalelser av typen «dette var bra, men feil sjanger…»

Men for å svare på spørsmålet; å runde av? Å se når det er nok. Å finne den gode slutten, den som fortsatt er åpen, den som ikke gir alt for mange svar.

Og, i noen tilfeller, å klare å kutte; «kill your babies» har aldri vært min styrke.

Dessuten er det en evig utfordring å finne tid til å skrive; heltidsjobb som forsker er jo gjerne mer enn 40 timer i uken, så det å skrive blir litt preget av overskuddsaktivitet. Så derfor går det litt i rykk og napp, for å si det mildt.

 

EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?

BULAND: Fabelprosaen valgte vel meg? Har lest science fiction og slike ting fra jeg lærte å lese. Likte alltid SF-historiene i Donald best. Og hadde en bestefar som ga meg smaken på Jules Verne. Skolebiblioteket på Øverbygda skole hadde også et eksemplar av På tokt i verdensrommet, av Sture Lönnerstrand, som jeg leste gang etter gang. Da var jeg fanget.

Så når jeg fikk trang til å uttrykke meg skriftlig, ble det naturlig å gjøre det i den retningen. Aldri følt noe behov for noe annet, selv om jeg ser at det kanskje hadde vært lettere å bli publisert om en hadde valgt annerledes? I den grad jeg er forfatter, er jeg fabelprosaforfatter.

 

EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?

BULAND: For å sitere Tor Åge Bringsværd, så er eventyret/myten et tre man kan klatre opp i for å se skogen bedre. Fabelprosa gir mulighet for å stille de andre spørsmålene, vise alternativene, se virkeligheten på nye måter, sprenge realismens trange grenser når man skal beskrive livet, universet og hele greia…  Fabelprosa gir mulighet til å skrive om alle de utrolig viktige tingene som ikke finnes, men som likevel former oss og verden rundt oss. Litteratur om kvadratrota av minus en…

Dessuten er det innmari morsomt! De beste skrønene som finnes, finner du i fabelprosaen.

 

EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?

BULAND: Ganske mye, egentlig. Mer og mer i retning av sånn litt sjanger-uklar litteratur, grenselandslitteratur. Blir litt matt av alle de nye merkelappene som popper opp, men ser jo at mye av det jeg nå for tida liker aller beste befinner seg i det som noen kaller «weird fiction» eller «new weird»; Jeffrey Ford, Jeff Vandermeer, John Crowley, China Mieville,  Kelly Link, Elisabeth Hand, M. John Harrison, Angela Carter, Haruki Murakami, sånne folk. Michael Moorcock har jeg hatt et sterkt forhold til i årevis. Det samme gjelder Philip K. Dick, Samuel Delany og Ursula LeGuin. Iain M. Banks skriver strålende science fiction. Howard Waldrop er en hel sjanger alene. Tor Åge Bringsværd er vår tids beste norske forfatter. Og Ingar Knudtsen har betydd mye for meg opp gjennom årene; særlig Kalis sang og Mannen med steinhodet er bøker mange, mange flere skulle ha lest.

 

EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?

BULAND: Bare en? Seriøst?! OK, må jeg velge bare en, så blir det Trollvinter, av Tove Jansson. En nydelig bok om å møte det ukjente, bli kjent med det og lære håndtere det. Kanskje den beste roman noen gang skrevet på et skandinavisk språk. Det mener jeg i alle fall av og til. Ganske ofte, faktisk

 

EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?

BULAND: Er vel den eneste den sjangeren, som all litteratur, kan si noe om? Om samtida, om oss selv, og om den som skriver? «Speil» kalte vel Bing og Bringsværd sjangeren, og det er mye riktig i det? Når du leser science fiction fra tidligere tiår, ser du jo veldig godt at de sier fint lite om den framtida vi nå lever i, men betydelig mer om den tida de ble skrevet i. Hele «cyberpunk»-litteraturen, f.eks., er samtidslitteratur fra sent 80-tall/tidlig 90-tall.

 

EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?

BULAND: Tja? En leser ble i alle fall overrasket da han så meg, hadde ventet seg en blek, mager og angstridd ungdom.. og så var jeg visstnok en smilende gnom som var glad i øl. Beviser i alle fall at man lager seg sine bilder av forfatteren ut fra teksten…

 

EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI, I TILLEGG TIL DITT ANNET VIRKE SOM FORSKER?

BULAND: Vet jo ikke en gang om jeg egentlig er helt «forfatter» en gang, men har jo skrevet siden jeg var en 16 – 17 år gammel. Og den gangen fantes det ganske mange science fiction-fanziner som gjerne trykte noveller fra ferske amatør, fora der du fikk tilbakemeldinger på det. Og det inspirerte jo også. Einar Gjærevold, med sitt Bizarr var en sånn inspirasjon.  Dessuten var jo Terje Wanberg, som drev magasinet Nova og Bok- og magasinforlaget viktig for meg, og flere andre, ved å gi oss en kanal for det vi skrev. Også av den grunn trist at han ikke fikk lov til å leve lenger enn han gjorde.  Det samme gjelder Arild Wærnes, som med magasinet SIRIUS ble en annen viktig kanal, og inspirasjonskilde for meg. Og han lever til og med ennå!  At jeg også ble kjent med Ingar Knudtsen, var også viktig for inspirasjon til å drive på. Mange, lange samtaler med ham har gitt mye oppmuntring og inspirasjon.

Så mister jeg motet med jevne mellomrom, finner ut at forfatter er jeg i alle fall ikke, men på en eller annen måtet dukker det opp igjen, og jeg fortsetter å skrive.

 

EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?

BULAND: Noen gode skrøner, kanskje? Noen bilder? Noen formuleringer som traff dem? Kanskje noen nye tanker de ikke hadde fra før? En ny vinkel å se ting fra?

 

EWO: HVORDAN HAR ERFARINGENE MED Å UTGI DIGITALT VÆRT?

BULAND: Fått mange tilbakemeldinger på det, i alle fall. Når ganske mange på den måten, med stoff som ellers ville blitt liggende på hard-disken. Og jeg liker åpenheten i mediet, at ting blir så lett tilgjengelig. Men det hadde jo ikke vært mulig uten hjelp fra en dyktig web-designer, Hans Trygve Jensen. Det må jo se skikkelig ut, være lesbart.

 

EWO: HVA ER SKRIVEPLANENE DINE FOR FRAMTIDEN?

BULAND: Skriver stadig noveller, har en komplett novellesamling liggende, og den vokser stadig.

Nesten ferdig med en roman som på en måte tar utgangspunkt i Peer Gynt, men den vil ikke slutte på en fornuftig måte. Sliter litt med den. Dessuten har jeg flere påbegynte ting; en alternativ historie om nazister og helleristninger, en framtidskrim fra Oslo. Vi får se hvilke historier jeg finner, og når de vil ut.

Og har dessuten en komplett roman som fortatt vurderes av forlag, en historie om parallelle verdener, kontrafaktisk historie, kvanteteori og slike ting, en kosmologisk røverroman om en totalitær gud som ikke vil spille med terninger, og de som gjerne vil fortsette det mangfoldige spillet? Ikke ubetinget lett å få utgitt, men har fått veldig positive konsulentuttalelser.

 

HJEMMESIDEADRESSE:

http://forfatter.net/buland/

 

BIBLIOGRAFI:

S-O-S Jupiter (Novellesamling, 1985)

Den lange drømmen (Novellesamling, 1992)

Ild fra ukjent sted (Roman, 2005)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *