AHMED, SALADIN – THRONE OF THE CRESCENT MOON
Gamle Adoulla Makslood lever av å være ghul-jeger. (Ghul er demoner som kan ta mange og skremmende skikkelser.) Til å beskytte seg har han med seg den religiøse krigeren Raseed.
De bor i metropolen Dhamsawaat som er styrt av den diktatoriske og brutale kalifen Jabbari Akh-Khaddari. De får en ny jobb – å oppspore demonene som drepte foreldrene til vesle Faisal og spiste hjertene deres. I den jakten møter de Zamia. Hun er på jakt etter de samme ghulene som Adoulla og Raseed. Det var nemlig disse ghulene som drepte hele resten av ørkenstammen hennes. Zamia har evnen til å ta løveskikkelse når hun trenger det. Hun var derfor stammens beskytter. Og nå har hun ikke noe annet igjen enn hevnen.
Men ghulene er langt mektigere og sterkere enn noen andre monstre fra demonenes verden som Adoulla noensinne har møtt før. Den som står bak og har skapt disse beistene ønsker seg mye større makt. Både Dhamsawaat og hele riket er truet. Våre venner må kanskje gå i allianse med folk de ikke ville ha valgt å slåss sammen med til vanlig. For eksempel mestertyven Falkeprinsen.
Ahmed har en egyptisk, libanesisk, irsk, polsk bakgrunn og bruker all sin kunnskap om arabisk kultur til å spinne dette første bindet av minst tre. Han vet ennå ikke riktig hvor det bærer, men ser ikke bort ifra at det kan bli fire bøker av det.
Tilsynelatende er dette en fantasyfortelling som legger seg tett opptil en del klisjeer vi kjenner fra fantasy. For eksempel persongalleriet – den kloke, gamle mesteren / den sverdkyndige krigeren / den tøffe jenta / gentlemannstyven a la Robin Hood / den grusomme herskeren, osv. Og hadde det ikke vært for at Ahmed ved å skifte synsvinkel mellom de mange personene tilfører dem en mye større karakterdybde, så kunne dette fort blitt en ordinær bok. Han har selv sagt at han ønsket å bruke litt av fantasystilen fra bøker fra 80-tallet da han vokste opp, blande dem med 1001 natt og moderne fabelprosaskriving.
Jeg synes det er en svært vellykket mix han har fått til. Som debutbok er det en bemerkelsesverdig tekst. Han er god på å mane fram scener og har øye for de talende detaljene. Dessuten bruker han mye av middelaldersk arabisk kultur – noe som gjør dette eksotisk for en vestlig leser.
Ikke minst har denne romanen en undertekst. Det handler også om kjærlighetens kår i en krig – fordi striden mot demonmakeren og hans monstre vel må kalles en slags krig. Adoulla har nemlig alltid elsket Miri. Men fordi han ønsket å holde på de magiske evnene sine, ville han ikke binde seg for tett til henne. Nå stilles han overfor det vanskelige valget siden hun har en annen frier med et fristende tilbud. Vi møter også ekteparet som er Adoullas gamle venner – kjærligheten deres og tålmodigheten deres med hverandre blir ikke mindre av motgangen de møter mens de slåss mot en tilsynelatende voldsom overmakt. Så har du unge Raseed, som på tross av sin religiøst pålagte kyskhet, elsker Zamia. Er det plass for kjærligheten deres i det hele tatt?
Tre kjærlighetshistorier og hvordan de prøves og lykkes og mislykkes danner bakteppet for denne fine debutboka – som altså er den første i en serie med ukjent antall bøker.
UTGIVELSESÅR: 2012
FORFATTERS NASJONALITET: USA
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
WIKIPEDIAARTIKLER OM FORFATTEREN:
http://en.wikipedia.org/wiki/Saladin_Ahmed
INTERVJUER MED FORFATTEREN:
http://www.youtube.com/watch?v=RSSliP4ERqI