CUSICK, JOHN M. – GIRL PARTS
Dette er en bok for young adults, dvs unge mellom 15 og 21. Deler av dette tror jeg kunne bli en bra ungdomsbok, deler av den går vel litt over hodet på norske ungdommer, deler av den lurer jeg litt på.
Dette handler i hovedsak om to tenåringer fra samme skole – den vellykkede David Sun som kommer fra en rik bakgrunn og er vellykket – og den sosiale taperen Charlie Nuvola. Charlie har ikke engang internett! (De er diametralt motsatte. Man ser det også på etternavnene – som betyr «sol» og «sky».)
Når Nora Vogel tar en overdose på videobloggen sin og dør er det ingen av de som ser på som gjør noe for å hjelpe henne. Deriblant David. Dermed havner han hos den psykologen som skolen har hanket inn fordi det kan virke som om mange av elevene mangler empati. De har ikke reagert – fordi de ikke vet hvordan de skal reagere.
Fortvilte foreldre investerer dermed i androiden Rose. Hun er smellvakker og klin lik ei jente. Og hun nærmest tilber David. Og han tror straks at hun er noe han kan kose og kysse på. Men da får han elektrisk støt! Her skal det nemlig utvikles relasjoner først. Et kyss ligger langt framme, i følge Rose. Men David holder ut. Samtidig er det flere av kompisene hans som også har fått hver sin androide.
Tilslutt har Rose og Charlie kommet til kyssefasen og han vil gå et skritt lenger. Men det er selvsagt umulig. For androiden mangler det nødvendige for å ha sex – the girl parts.
David kaster Rose ut og hun tar det svært tungt. Og havner hos Charlie. Hvorpå historien tar en uventet vending.
Når jeg leser sammendraget på starten så høres dette unektelig enten direkte tøvete ut. Eller nærmest spekulativt. Men da jeg leste det syntes jeg det store deler av tiden var en roman som prøver å ta opp viktige problemer på en litt satirisk måte. Det handler om hvordan grunnleggende menneskelige relasjoner endres og forvrenges av digitale distraksjoner. Har det kommet så langt med det moderne mennesket at det er lettere for oss å være ærlig, avslappet og intim med en maskin? Er det maskinene som skal lære oss empati?
Viktige spørsmål, altså! Romanen stiller dem og gir oss heldigvis ingen fasitsvar på dette. Og siden dette er ment for unge voksne er en del av problemstillingene litt forenklet. Man kan jo også spørre seg selv hvorfor det bare er guttene som får tilbud om disse androidene? Er ikke jentene også litt short i empatibiten? Jeg tenker også at det er noe litt lummert med disse tenåringsguttene og smellvakre menneskeliknende roboter. Men det får heller ligge.
Som debutbok er den interessant. Ser at forfatteren jobber som litterær agent, med spesiale på bøker for barn og ungdom. Dette er tydeligvis hans forsøk på å treffe det samme markedet, men denne gangen med egen bok. Og jeg vil si at det delvis er vellykket. En bedre forfatter hadde sikkert fått mer dybde, eller mer satire inn her. Men som førstebok holder det så absolutt!
UTGIVELSESÅR: 2010
FORFATTERS NASJONALITET: USA (?)
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
http://johnmcusick.wordpress.com/
INTERVJUER MED FORFATTEREN
http://www.ekristinanderson.com/?p=866