SLATTERY, BRIAN FRANCIS – SPACEMAN BLUES
Plutselig en dag forsvinner Manuel Rodrigo de Guzman. Og leiligheten hans brennes til aske. Men er han virkelig død? Elskeren hans, Wendell Apogee, bestemmer seg for å finne ham. Denne ferden fører ham gjennom Storbyen, som i dette tilfellet er New York, men som kunne vært hvilken som helst storby. Denne fortellingen er en hyllest til Den Store Store Byen – hvor alt kan skje, hvor det finnes så mange lag og stammer og lokale forskjeller at ingen egentlig lenger kan ha oversikten.
Eller som en av etterforskerne sier: ”We, the authorities, are aboard a raft floating on the surface of an opaque society. We may on occasion be able to reach into those obscure waters, see some movement down there, but so much happens in the depth. The bottom teems with a million species as yet undiscovered. Great beasts fight each other to the death. Cities of coral rise and fall, rise and fall. But we see none of this, save a stirring on the surface, a ripple sent up from the floor.”
Denne letingen etter elskeren sin fører Wendell gjennom en rekke pussige og absurd situasjoner og steder. Blant annet finner han Darktown – som viser seg å være en hemmelig underjordisk by under byen. Han møter bandmedlemmene i The Pan-Galactic Groove Squad, og ser den apokalyptiske gjengen med munker som utgjør Church of Panic fare gjennom gatene, han snakker med politietterforskerne Salmon og Trout, han forfølges av The Four Horseman og får høre om en alien som kommer med en advarsel, osv.
Som man skjønner er dette et manus fullt av humor og parodi, med mange kulturelle referanser. Det er en humor av det surreale og underlige slaget. Av og til drømmende og rar. Av og til tar det helt av i noen sinnssyke scener. Hvis jeg skulle sammenlikne det med noe så er det Thomas Pynchon og William Burroughs.
Dessuten har forfatteren et usedvanlig godt språk. Det er rytmisk og annerledes. Men så er han også musiker og elsker rytme. Sjekk bare her hvordan forfatteren skildrer skjebnen til bandet The Pan-Galactic Groove Squad i boka: ”Six years later, they will be flung across the globe; they will pass under thick vines on a splintered raft on the Orinoco; wrap themselves in tan linen and lurch across the Maghreb on a camel with five others who do not speak their language. They will sleep in Buddhist monasteries hidden in the mountains that slide into Lake Biwa, build houses in the branches of sequoias, dig burrows in the earth of the Ferghana Valley, carry their homeson tarps rolled on on their backs until they’ve followed the blasted highways across the Atacama, slide down the great dunes to nest in the ruins of Antofagasta…” Osv.
Harlan Ellison skal ha skrevet etter å ha lest denne boka: «What a breathless, mad, tornado of words! When it shakes itself awake the earth trembles and the helpless reader is dragged gladly into its light. I haven’t had this much fun with a book in years.»
Og bedre kan det neppe sies!
UTGIVELSESÅR: 2007
FORFATTERS NASJONALITET: USA
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
WIKIPEDIAARTIKKEL OM FORFATTEREN:
http://en.wikipedia.org/wiki/Brian_Francis_Slattery
INTERVJUER MED FORFATTEREN
http://www.bookslut.com/features/2008_11_013648.php