BACIGALUPI, PAOLO – THE DROWNED CITIES
Dette er tredje gangen jeg har en omtale av denne forfatteren. Det kan høres ut som om jeg er blodfan. Men det er faktisk bare tilfeldigheter at han har dumpet ned i fanget mitt med hver nye bok.
Tja, ikke helt tilfeldig. Mannen skriver jo jevnt meget godt. Så han fortjener omtalen.
Handlingen i denne boka følger den enarmede jenta Mahlia og gutten Mouse. De er flyktninger i et framtidig, kaotisk Amerika hvor det kun er den sterkestes rett som gjelder. Mahlia har dessuten en kinesisk far – derfor kuttet man av henne hånden – som straff. Nå jobber hun som assistent for en lokal lege som gjør sitt beste for å plastre og bandasjere livets mange hælveter. Mouse er gutten som hun en gang reddet. Legestasjonen deres inntas av soldater som blir stadig mer truende. Til slutt klarer Mahlia å pusse det kunstig skapte halv-mennesket Tool på dem. Tool er kun skapt for en ting – å drepe. Og det gjør han med noen av soldatene. Men de tar da med seg Mouse for å gjøre ham til barnesoldat.
Mahlia kan ikke la det skje. Hun gjør noe utenkelig. Hun inngår i et samarbeid med Tool – som hun frykter – for å befri Mouse. Håpet er å komme seg vekk fra krigen som herjer nesten over alt.
Bakteppet er at dette er en dystopi. Forfatteren dveler ikke ved lange forklaringer eller oversikter over dette framtidige Amerika. Bortsett fra at det er etter miljøkatastrofen som har fått havnivået til å stige. (For øvrig har miljøsaker preget alle bøkene til Bacigalupi.)
Boka handler kanskje mest om Mahlia som gjør tunge og vanskelige valg. Og som har en usvikelig lojalitet mot Mouser – gutten som soldatene gjør sitt beste for å forderve. Gutten som nesten glemmer seg selv fordi de tvinger ham til grusomheter slik at han kan bli en av dem og dermed drepe med et smil om munnen. Barns plass i en krig blir et trist og viktig undertema i denne boka. Et tema som jeg sjelden har sett i fabelprosa.
Men så har da alle bøkene til Bacigalupi hatt svært alvorlige temaer. Men felles for dem alle er at forfatteren aldri viker tilbake for å skildre folks avgrunner – med en like stor innlevelse som deres gode sider.
Jeg tror at denne boka – akkurat som den forrige «Ship breaker» – kunne være solgt inn som en ungdomsroman. Og det med stort hell. Boka er spennende, samtidig som den ikke skjønnmaler eller kvoterer inn en nobelhet og heltedyrkelse som ikke finnes i det virkelige livet.
Og er det ikke sånn at nettopp det han skriver er realiteten for mange barn rundt i verden? Her er ikke bokas skildringer langt unna dagens virkelighet.
UTGIVELSESÅR: 2012
FORFATTERS NASJONALITET: USA
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
WIKIPEDIAARTIKKEL OM FORFATTER:
http://en.wikipedia.org/wiki/Paolo_Bacigalupi
INTERVJUER MED FORFATTEREN
http://www.youtube.com/watch?v=HubnuD6r8MA
http://www.youtube.com/watch?v=Yy5BLAQRe6k