INTRO: Øyvind Kvernvold Myhre (1945 – ) tilhører den nye generasjonen av fabelprosaforfattere som begynte å skrive på 60- og 70-tall. Han har vært en markant stemme i det norske landskapet. Han har en imponerende produksjon bak seg og var lenge en viktig drivkraft i norsk fandom.
Han har begeistret fans i en årrekke og gjør det ennå. Her er et sitat fra bloggen:
http://karinleser.wordpress.com Hun har lest «Kongen og gudene» fra 1979 og skriver bl.a.: «For en bok! Den ligner ikke noe særlig på noe annet jeg har lest, både positivt og negativt. Språket er annerledes. Jeg tenkte i utgangspunkt i at det var tungt, men det er det egentlig ikke. Det er skrevet i en stil som det tar tid å lese.»
Fra 1975 til ut på 80-tallet utga han sitt eget fantazine, Gandalf: Tidsskrift for fantasilitteratur. Han kom også tidlig på 70-tallet i kontakt med SF-Magasinet. Skrev artikler og oversatte noveller for det. Og ble etter hvert redaktør for tidsskriftet som skiftet navn til Nova.
Han er oversatt til svensk, dansk, engelsk, tsjekkisk, fransk og russisk.
Han fikk NOVA-statuetten for debutromanen Aster i 1974 og Norcon-statuetten fire ganger for henholdsvis beste roman og beste novelle.
Han er utdannet sivilingeniør og har jobbet i databransjen
EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?
MYHRE: Utvide horisonten, skape en høgere himmel, sprenge grensene for virkeligheten. Fortelle spennende eventyr som jeg trur at jeg sjøl ville ha hatt glede av å lese!
EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?
MYHRE: Det veit jeg ikke – helt fra jeg var liten har jeg nok levd like mye i fantasien som i hverdagen! Jeg har alltid vært fascinert og tiltrukket av det store ukjente. Og der er det mye å ta av…
EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?
MYHRE: Massevis. Leser bakgrunnsstoff , reiser og besøker de stedene jeg skriver om innafor de grensene som tid og rom setter. Fyller notisbøker med notater.
EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?
MYHRE: Å sette seg ned og skrive! Å samle stoff og lese faglitteratur er morsomt og spennende; å sitte og skrive er hardt arbeid…
EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?
MYHRE: Jeg er ikke så glad i begrepet ‘fabelprosa’, egentlig – det indikerer at det bare dreier seg om fabler. Jeg meiner jo at fantasien er den største og viktigste delen av virkeligheten… Men utover det: Jeg synes at fantasifortellinger – enten de foregår i framtida, i ei fjern fortid eller i et oppdiktet univers – gir meg mye større handlefrihet enn om jeg skulle holde meg til den trivielle hverdagen. Større rom for tankeflukt, for å utforske ideer, søke ny erkjennelse.
EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?
MYHRE: Se over!
EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?
MYHRE: Jeg har fulgt George R R Martins forfatterskap i mange år, så jeg har fulgt hele ‘Game of Thrones’-serien lenge før det ble film av den. Og nå som flere av mine store favoritter – Poul Anderson, Jack Vance – har gått bort eller sluttet å skrive, ser jeg fram til hver ny bok fra Iain Banks. NB: Jeg foretrekker de ‘vanlige’ bøkene hans framfor de bøkene han kaller science fiction. Han har et fantastisk rikt og variert språk, truverdige og samtidig helt forskrudde personer, intriger som beveger seg mellom det tragiske og det absurde… En fest å lese. Jeg liker også China Mieville godt, sjøl om han er mer ujevn. Ellers har jeg jo lest alle klassikerne innen begge sjangre. Det er fortsatt ingen som overgår Heinlein når det gjelder å gjøre en framtidsverden truverdig i alle detaljer – og å framstille den gjennom handlinga, ikke gjennom tørr beskrivelse. Show, don’t tell! Mange forfattere kunne lære eksposisjonsteknikk av Heinlein.
– Så har jeg en kjepphest, eller en lidenskap – nemlig at språket kan være et berusende nytelsesmiddel! Derfor foretrekker jeg sånne forfattere som gjør underverker med språket. Hør bare på denne setningen fra ei av Karin Fossums bøker («Elskede Pooma»): «Stillhet var noe hun bare hadde sett på bilder.» Smak på den setningen! Klarer du å formulere deg så lysende klart, da trenger du sannelig ikke gjøre noe mer den dagen… Eller fordyp deg i Garborgs «Haugtussa»: Det klinger rytmisk og medrivende i hver eneste linje; hele landskapet blir magisk gjennom språket. Så av denne grunnen også er jeg begeistret for sånne forfattere som Jack Vance og Iain Banks. De tryller med ord.
EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?
MYHRE: Det går jo ikke an, veit du – men OK: Lyonesse-trilogien av Jack Vance! Et overdådig eventyr. Fargerikt, tragedie og komedie, et språk som er en nytelse, krydret med originale og overraskende ideer på hver side. En aldrende ridder, for eksempel, som leiter etter sin tapte ungdom. Om han bare kan huske hvor han la den fra seg – – sånne påfunn drysser han ut hele tida. Og han får dem til å henge sammen i en spennende historie.
EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?
MYHRE: Kan litteratur si noe om samtida i det hele tatt? Husk at Gymnaslærer Pedersen er akkurat like oppdiktet som Donald Duck – forskjellen er bare at gymnaslærerens forfatter later som om han skriver om den virkelige virkeligheten. Carl Barks er mer ærlig; han prøver ikke å innbille oss at verden er befolket av ender i matrosdress. Men han inviterer oss til å gå inn i a willing suspension of disbelief, og i den tilstanden kan vi lære mye om oss sjøl. Og hvis jeg tenker meg grundig om, så meiner jeg nok at Carl Barks’ fortellinger sa oss svært mye om samtida den gangen de kom ut. Eller for å peke på en annen genial fantast som ikke lenger er blant oss: Kjell Aukrusts Flåklypa-univers sa oss ganske mye om landet vi bor i, eller om vår egen oppfatning av dette landet. Akkurat som de beste visene til Øystein Sunde. Sa jeg at språket er et nytelsesmiddel? Hør på «Odals-reggae»!- Så kortversjonen av svaret er: Ja.
EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?
MYHRE: Ja! Jeg har opplevd at jeg personlig er blitt stilt til ansvar for kraftfulle oppfatninger som personene mine har gitt uttrykk for. Ellers er det en undertone i alle bøkene mine, håper jeg; et forsvar for personlig frihet, uansett hva du velger å bruke friheten til… Som overbevist og konsekvent libertarianer er jeg av og til blitt beskyldt for det stikk motsatte – nemlig støtte til undertrykkelse og tvang. Folk burde bli flinkere til å lese!
EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?
MYHRE: I femårsalderen!
EWO: HVA SKRIVER DU PÅ NÅ:
MYHRE: Ingenting, dessverre. Helsa og livssituasjonen har satt sterke begrensninger for meg i flere år. Å skrive krever konsentrasjon og overskudd over lang tid, og jeg har manglet begge deler. De kreftene jeg har hatt til overs, har jeg reservert for lokalpolitikken. Men jeg har mange gode ideer i huet…
EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?
MYHRE: Undring. Håp. Uendelige muligheter. Frihet!
HJEMMESIDEADRESSE:
http://folk.uio.no/torgeirh/myhre/index.html
BIBLIOGRAFI:
Aster – roman (1974)
Snøen på Nix Olympica – noveller (1975)
Kontrabande – roman (1976)
De siste tider: en fantasi om frihet – roman (1976)
Demoner i dagslys: tretten fortellinger – noveller (1977)
Sabotørene – roman (1978)
Magiske verdener: fantasilitteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams – litteraturhistorie (1979)
Kongen og gudene – roman (1979)
En himmel av jern – roman (1980)
Grønlandsfarerne – roman (1981)
1989 – roman (1982)
Makt – roman (1983)
Datakultur: (en forfatters farvel til skrivemaskinen) – debattbok (1983)
Følge en drøm – roman (1984)
Pålgrims vandring – (1985)
Møt meg i Moolawatana – noveller (1986)
Mørke over Dunwich – roman (1991)
Skyld – roman (1993)
Stjerner over Tharsis – noveller (1995)
Vindens datter, Bjørnens bror – roman (1997)