Del på:

INTRO

Tina Trovik (1973 –     ) fikk en flying start på karrieren. Hun var en av vinnerne i Schibsteds romankonkurranse i kategorien for beste barne- og ungdomsbok. Det var i 2012 og debutboka het «Samuel Sekel og flukten fra Paris». Samuel har en underlig oppvekst. Han blir funnet forlatt i skogen og blir adoptert av et kjendisektepar. Men snart havner han på skolen til det mystiske Byrået. De lærer ham om å reise i tid. Handlingen bringer Samuel til Paris under den franske revolusjonen. Han skal dessuten komme til å få vite den forunderlige sannheten om de virkelige foreldrene sine.

Maya Troberg Djuve skrev i anmeldelsen i Dagbladet blant annet: «Trovik holder på hemmelighetene i fortellingen, legger ut blindspor, og skaper karakterer som er tvetydige nok til at leseren ikke helt vet hvor hun har dem: Er Millard og Julian gode, splitter pine gale, eller farlige vitenskapsmenn? Og hva med Samuel selv? Hvem er han egentlig? Kombinasjonen av solid plot og vill fantasi, ispedd en dose historiekunnskap, gjør Samuel Sekel til underholdende lesning. Ny bok i serien imøtesees med forventning.»

Dette er første boka i en serie og flere har ment at forfatteren og Samuel Sekel har et internasjonalt format. Forfatteren vant ARKs barnebokpris for romanen.

 

EWO: HVORDAN VIL DU SELV BESKRIVE DITT LITTERÆRE PROSJEKT?

TROVIK:

Samuel Sekel skal være en bok-serie jeg selv ville ha likt å lest da jeg var11-12 år. Jeg tenker at det skal være litt stemning á la Indiana Jones/Tilbake Til Fremtiden med masse action og humor. Jeg er også lei av den typiske “dystopiske” ungdomsboka og vil at bøkene om Samuel skal vise alt det morsomme og kule som ny teknologi kan gi oss, i tillegg til skape interesse for historie.

 

EWO: FINNES DET GRUNNER TIL AT DU VALGTE Å SKRIVE OM AKKURAT DETTE?

TROVIK:

Det jeg skriver preges naturlig nok av det jeg selv liker å lese. Favorittene er historie og Science Fiction, så det er neppe tilfeldig at jeg har valgt disse to temaene i mitt eget forfatterskap. Som barn likte jeg å lese Grimberg-serien som foreldrene mine hadde i bokhylla. Det var lite Science Fiction rettet mot barn på den tiden, men jeg pleide å sitte klistret til radioen på søndagene for å høre på Radioteateret med “Stjerneskipet Marco Polo” og “I Triffidenes Dager”.

 

EWO: GJØR DU NOE RESEARCH FØR DU SKRIVER?

TROVIK:

Jeg gjør ferdig et skisseaktig utkast (som jeg ikke viser til en sjel!) før jeg begynner på research. Hvis ikke, stagnerer hele skriveprosessen – for eksempel hvis jeg undersøker hva slags type sko de brukte i Frankrike på 1700-tallet, og jeg finner ut at det var helt vanlig for menn å bruke høye hæler på den tiden, noe som igjen gjør at jeg blir surret inn i en domino-effekt av flere historiske fakta. Men når handlingen er på plass, kan jeg la manus ligge og “godgjøre” seg mens jeg leser meg opp på de historiske periodene som er med i boka. Dette er en del i skriveprosessen som jeg setter stor pris på.

Ellers har jeg alltid lest masse historie og liker godt historiske romaner av for eksempel Patrick O’Brian, eller boken ”Egypteren Sinehue” av Mika Waltari – for å ikke snakke om kåseriene til Richard Herrmann om Shakespeare og Dronning Elizabeth. Jeg blir alltid like fascinert over at menneskene for lenge siden liknet så mye på oss.

 

EWO: HVA ER DEN VANSKELIGSTE DELEN AV Å SKRIVE EN NY BOK?

TROVIK:

Oversikten. Det er mange puslespillbrikker som skal på plass – særlig med en serie. Av og til føler jeg meg som en streng prosjektleder som må passe på at idéene passer inn i mønsteret og alle personene gjør det de skal. Bare å holde styr på idéer og researchmateriale er en stor jobb. Jeg testet et program laget for forfattere, man fant raskt ut at det tok så lang tid å katalogisere alt sammen at det gikk ut over selve skrivingen.

Tidsreiser kan jo også komplisere handlingen litt. Derfor var kjøreregler for tidsreising noe av det første som måtte avklares for å unngå tidsparadoks av typen “hva skjer hvis jeg reiser tilbake og dreper min egen bestefar?”.

 

EWO: DU KUNNE SIKKERT HA SKREVET INNEN MANGE ANDRE SJANGERE. HVORFOR HAR DU VALGT FABELPROSA?

TROVIK:

Jeg har ikke tenkt så mye på hvilken sjanger boka befinner seg i. Jeg

hadde bare lyst til å skrive en bok som jeg selv ville ha likt som

tolvåring. Hvis jeg bare hadde hatt en tidsmaskin, så kunne jeg ha

gitt boka i gave til mitt tolv-årige selv …

 

EWO: HAR FABELPROSA NOEN FORDELER FRAMFOR ANDRE SJANGERE?

TROVIK:

Personlig synes jeg at en god fabelprosabok lar fantasien leke, setter tankene i sving om hva som er mulig og tar oss med til ukjente steder. Hvem kan vel motstå en bok som viser oss uante muligheter, eventyr, magiske krefter og episke verdener?

 

EWO: HVA LESER DU SELV AV FANTASY OG SCIENCE FICTION?

TROVIK:

Av Fantasy leser jeg mye Terry Pratchett og Robin Hobb. Ellers liker jeg godt kategorien “space opera” når det gjelder Science Fiction – med intergalaktiske stormakter som slåss mens dramaet utspiller seg på medmenneskelig nivå. Her kan jeg nevne Alastair Reynolds og den nye serien til James S. A. Corey som begynner med boka ”Levithan Wakes”.

 

EWO: HVIS DU SKULLE ANBEFALE ÉN ENESTE BOK INNEN FABELPROSA, HVILKEN VILLE DET VÆRT? OG HVORFOR?

TROVIK:

Det spørs jo hvor velbevandret personen er i kategorien fabelprosa, men jeg kan trygt anbefale “Det Gylne Kompasset”, både til voksne og barn. Det er den første boka i trilogien “Den Mørke Materien” av Philip Pullmann. Handlingen foregår i en parallell virkelighet og reiser mange “hva om?”-spørsmål – ikke bare om det materielle, men også om det åndelige.

 

EWO: KAN FANTASTISK LITTERATUR SI OSS NOE OM SAMTIDEN?

TROVIK:

I disse tider er vampyrer så smått på vei ut (heldigvis, spør du meg) og zombier har blitt “in”, men hva disse levende døde sier om dagens samfunn er ikke lett å tolke. Det er kanskje i tråd med dystopia-temaet om globale katastrofer som snur opp ned på samfunnet.

 

EWO: HAR DU NOEN GANG FÅTT OVERRASKENDE ELLER UVENTEDE REAKSJONER FRA LESERNE DINE?

TROVIK:

Jeg må bare si at det hyggeligste ved å være forfatter er tilbakemeldingene fra leserne. Men jeg kan ikke si at jeg har fått andre uventede reaksjoner enn historielærere som forteller at boken har gjort historiefaget populært.

 

EWO: NÅR FORSTO DU AT DET VAR FORFATTER DU VILLE BLI?

TROVIK:

Jeg leste mye som barn, om det så var Donald Duck eller Fluenes Herre – jeg slukte alt jeg kommer over, men å bli forfatter var en mulighet som ikke slo meg før i voksen alder. Det er først de siste ti årene at jeg har skrevet “i smug”, før jeg ble publisert i fjor.

 

EWO: HVA SKRIVER DU PÅ NÅ:

TROVIK:

Jeg har akkurat levert fra meg manuset til bok nummer to om Samuel Sekel og venter bare på tilbakemelding fra redaktøren. I mellomtiden har jeg så smått begynt å pusle på den tredje boka. Jeg synes alltid at det morsomste ved å skrive er planleggingen av en ny bok.

 

EWO: HVA ØNSKER DU AT LESERNE SKAL HUSKE AV BØKENE DINE?

TROVIK:

Jeg har bare et ønske om å gi leseren et spennende eventyr, og kanskje gi dem et innblikk i at vitenskap og historie kan være gøy.

 

BIBLIOGRAFI:

Samuel Sekel og flukten fra Paris. Ungdomsroman. 2012