BISHOP, K.J. – THAT BOOK YOUR MAD ANCESTOR WROTE
Endelig ei ny bok av K.J. Bishop. Jeg har før på denne bloggen omtalt romanen hennes – «The Etched city» – og klatret i gardinene av begeistring! Dette her er en samling noveller, dikt og korttekster. De 19 tekstene er skrevet mellom 1997 og 2012.
På sitt beste – og det gjelder minst 2/3 av dette utvalget – så merker man en forfatterklo som er helt spesiell. Og som ingen andre forfattere jeg har lest kan matche.
Bishop skriver lettere surreale, noen ganger dekadente, noen ganger nesten hallusinatoriske tekster. De har handlinger som er så langt unna det vi kaller formelskriving at det kan være fristende å si at man får følelsen av at teksten tar forfatterens penn med på en reise, i stedet for omvendt. Det er umulig å gjette hvordan handlingen i en av historiene hennes skal utvikle seg.
Bishop setter sine hovedpersoner i ekstreme situasjoner. Situasjoner hvor de blir på leting eller jakt etter noe unevnelig, noe som kanskje vil føre til deres egen undergang. Hun skildrer skyggesidene av våre lyster og lengsler.
Tekstene blir nesten små kunstverk i seg selv, med et språk som overrasker og forundrer. Og som blir nesten manende i sin intensitet. Bare les for eksempel dette korte avsnittet:
“I was always asking the way to the main bazaar, but kept diverging from the directions given me, in order to loiter further among aisles of alarm clocks, pantyhose, hairdryers, cigarettes, nail polish and plastic lunchboxes. After being nearly blinded by the repetition of the desert, I was overcome by these objects – overcome, that is, by desire for everything I was seeing. Every single bit of merchandise swayed me to want it, by some power, whether of a physical quality or a tempting association; every item struck me as an opening, the beginning of a story or a path – with you, somehow, at the end.”
Titlene på tekstene er også av det forunderlige og fascinerende slaget. For eksempel: «Art of dying», «Last drink bird head» og «Saving the gleeful horse».
Til tider tenker jeg litt på J.G.Ballards «Vermillion Sands», eller en mye mer litterær og sanselig utgave av Lovecraft.
Selv nevner hun Comte de Lautréamont som inspirasjonskilde. Dette er psevdonymet til Isidore-Lucien Ducasse, en fransk poet, født i Uruguay. Han døde bare 24 år gammel, men skulle bli en stor inspirasjon, kanskje nesten en profet, for surrealistene.
Så vidt jeg klarer å bringe på det rene er boka kun utgitt som e-bok.
UTGIVELSESÅR: 2012
FORFATTERS NASJONALITET: Australsk
FORFATTERENS HJEMMESIDE:
WIKIPEDIAARTIKKEL OM FORFATTEREN:
http://en.wikipedia.org/wiki/K._J._Bishop
INTERVJUER MED FORFATTEREN
http://charles-tan.blogspot.no/2009/11/interview-kj-bishop.html